– Jeg vil ta tilbake livet mitt
Slag, spark og psykisk mishandling. For noen uker siden ble «Kristin» banket opp til det ugjenkjennelige. Hun er langt fra alene om å oppleve vold i naere relasjoner.
For noen uker siden ble «Kristin» banket opp til det ugjenkjennelige. Hun er langt fra alene om å oppleve vold i naere relasjoner.
«Kristin» sitter hjemme i stua. Nå har hun fått hjelp til å montere videokameraer rundt huset. Hun er engstelig og føler en uro i hele kroppen. Hun forteller at hun for en knapp måned siden ble utsatt for grov vold av en hun kjenner godt.
– Det er ikke første gang det skjer, men det har aldri vaert så voldsomt som denne gangen. Han ropte «jaevla hore» og ble mer og mer aggressiv. Han klemte, slo, kvelte og hoppet på meg. Jeg brakk noen ribbein og begynte å hyle. Da eskalerte det. – Til slutt ble jeg liggende på gulvet. Ansiktet var hovent og blodig. Det blir litt sånn at man lukker seg inne og tenker at det snart går over. Man slår av følelsene og i en periode kjenner man knapt slaga. Det varte i en time denne gangen, forteller «Kristin».
Mange opplever vold
Nå har hevelsen gått ned og med litt sminke er det få spor igjen etter volden.
«Kristin» kom seg unna etter en time og fikk ringt en venninne. Politiet er svaert ordknappe i saken. – Vi kan bekrefte at vi etterforsker saken, sier Skule Worpvik, Politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt.
Kristin har opplevd vold i naer relasjon tidligere.
Politiet har så langt i år fått inn 305 saker som er registrert som familie vold. Det inkluderer ikke bare fysisk vold, men også trusler og besøksforbud blant annet, sier Amund Rolseth, flerkildeanalytiker, i Sør-Øst Politidistrikt.
I fjor på samme tid var tallet 230.
– Jeg vil si at vi i utgangspunktet er på samme nivå. Grunnen til at det er noe høyere i år er at folk er flinkere til å markere at en sak er familievold, sier Rolseth.
Tall fra Konfliktrådet i Telemark viser at det så langt i 2017 har vaert en nedgang i antall saker som gjelder vold i naere relasjoner.
– Så langt i år har vi hatt 17 saker som omhandler dette. På samme tid i fjor var tallet 24, opplyser rådgiver David Askjer Hylland i Konfliktrådet.
– Det er viktig å legge til at de aller fleste slike saker ikke kommer til oss. Det er politiet som tar en vurdering på hver enkelt sak, og for noen kan det vaere hensiktsmessig å komme hit til et tilrettelagt møte. Det er ofte i saker hvor de vil fortsette samlivet. Hos oss får de da snakket ut og sammen legger de en plan på hvordan veien videre skal vaere, sier Askjer Hylland.
Sakene Konfliktrådet får fra politiet er i form av en straffesak eller som en sivilsak.
Har valgt å stå fram
«Kristin» har valgt å si ifra om at dette ikke er greit, og la derfor ut en melding på sosiale medier kort tid etterpå:
«I en uke har jeg gått rundt i skyggene å gjemt meg og følt på skammen. Hvert blikk jeg møter fylles med skyld og skam, og det som engang var meg har blitt redusert til et offer. Vel jeg ønsker å endre det til det det egentlig burde vaere. Dette er ikke et ansikt av skam. Dette er et ansikt som har stått opp for det jeg mener, tenker og føler. Ingen skal få brutalisere vekk mitt sinn. Fra og med i dag velger jeg å legge fra meg skammen, den er ikke min. Det er du som er tom for ord, du som tyranniserer – du skal skamme deg».
Advokat Morten N. Wexels som representerer personen som er anmeldt for vold, sier til Varden at vedkommende ikke erkjenner straffskyld.
– Utenom det har jeg ingen kommentar til saken, sier Wexels.
– Fortell om volden til andre
– Det begynner ofte med små kommentarer. Et psykisk spill. Man blir satt opp mot både familie og venner og er til slutt helt alene. Isolert, forteller «Kristin».
Ifølge tall fra Alternativ til Vold Telemark er det like mange kvinner og menn, 17 prosent, som har blitt utsatt for vold fra samlivspartner.
– For mennenes del var dette stort sett mindre alvorlig vold, mens litt over ni prosent av kvinnene har vaert utsatt for alvorlig partnervold, gjelder det samme for to prosent av mennene. Det er altså kvinner som blir utsatt for den mest alvorlige volden i vold i naere relasjonene, sier Cecilie Guldvog, Psykologspesialist og Leder Region Sør.
– Hva bør man gjøre om man blir utsatt for vold?
– Det viktigste du kan gjøre er å fortelle om volden til andre, til venner og familie. Voldsutøveren ønsker å holde volden skjult og innenfor husets fire vegger. Dersom du ikke snakker om volden forblir volden skjult og utøveren kan fortsette som før. Åpenhet er et avgjørende skritt i retning av å få slutt på vold. Informer naboer, venner og familie slik at de er kjent med situasjonen, isaer hvis det kan oppstå akutte situasjoner. Da er det viktig å vite at man kan få hjelp ved krisesenter og av politiet. Familiekontoret og Alternativ til vold er også steder hvor man får hjelp dersom man er utsatt for vold.
– Er det mange som benytter seg av tilbudet til Alternativ til vold?
På ATV sitt Telemarkskontor var det i fjor 118 personer i behandling, i underkant av halvparten var voldsutøvende menn. 18 kvinner og 29 barn var utsatt.
Tallene innbefatter også 14 voldsutøvende kvinner, åtte voldsutøvende ungdommer og to voldsutsatte menn, opplyser Guldvog.
– Jeg har flere ganger hinket rundt i mitt eget hjem og latt som ingenting for folk rundt. Nå er det nok. Jeg er ikke noe offer, nå vil jeg ta livet mitt tilbake, avslutter «Kristin».