Om å betale presanger til seg selv

Det er alltid like rørende når fellesskapet mottar gilde julepresanger. Som for eksempel da den politiske øvrigheta i Porsgrunn denne uka kunne bekjentgjøre at «vi har en liten julegave i dag». Pakken viste seg å vaere ganske hard: Omsider, det vil si om et par års tid, kan et lysregulert kryss ved PP-senteret på Vestsida vaere på plass. Normalt tar det et par måneder og ikke elleve år å bytte ut noen trafikklys. Men vi tar jo til takke med de julegavene vi får. Hvis vi da ser bort fra at det verken er han som delte ut, Robin Kåss, eller noen andre på rådhuset som har betalt. Derimot er det vi som får julegaven som slår på sjarmen og blar opp. Glade bompengegivere og ikke minst fornøyde skattebetalere legger millioner i potten. Dette er omtrent som ungene som får penger av foreldrene sånn at de kan kjøpe en drill til pappa til jul. Det er muligens heller ingen grunn for verken veimyndigheter eller andre å vaere så veldig kry over at krysset formodentlig er på plass i 2019. Riktignok tar alle veiprosjekter med respekt for seg selv litt lengre tid enn planlagt, men det får da vaere måte på å ha respekt for seg selv. Usain Bolt ville for eksempel ikke slått seg til ro med at han brukte fire minutter på å løpe en hundremeter. Og han hadde nok ikke stoppet opp etter åttifire meter og hoiet ut: «Nå er jeg snart framme, dere!». For det er vel omtrent slik det har foregått på Vestsida. På den andre siden ville det vaert dumt å gjøre ferdig krysset i 2011. Da hadde ikke Porsgrunns populaere og framsynte ordfører hatt noen skikkelig julepresang å dele ut i år. Og så kan man jo også lure på om den egentlig er delt ut så lenge den ikke kommer før tidligst i 2019. Totalt sett vil krysset bli betalt flere ganger. Først med bompenger, og deretter via bøter til de som omsider får sjansen til å kjøre på rødt lys.