#metoo og idretten
De siste månedene har kvinner delt sine historier om seksuell trakassering under emneknaggen metoo. Hvordan er situasjonen innen idretten?
Kultur, kunst, politikk, media og akademia og andre samfunnsinstitusjoner og bedrifter får søkelyset rettet mot seg. Mange har delt historier om trakassering og unnfallenhet fra ledere. Hva så med idretten, Norges største frivillige organisasjon? Hvordan er det hos oss? Trenger vi også en Metoo-kampanje?
Idrettens visjon er idrettsglede for alle. Organisert idrett skal vaere fri for overgrep, trakassering, maktmisbruk og usynliggjøring, men vi har ingen illusjoner om at vi går klar av seksuell trakassering eller andre former for overgrep. Dette rammer både jenter og kvinner, så vel som gutter og menn. Idretten har over 2 millioner medlemskap og er et speilbilde av samfunnet. Det som skjer utenfor idretten vil finne avspeilinger i idretten – på godt og vondt. Noe annet er for naivt å tro.
Trakassering er fryktelig for den som rammes, men det er også et organisasjonsproblem. Idretten er preget av ubalanserte makt- og innflytelsesforhold, stort konkurranseog prestasjonspress samt høy grad av midlertidighet. I mange av idrettens forhold spiller derfor tillit en nøkkelrolle: mellom trener og utøver, mellom leder og trener, mellom utøver og utøver og mellom leder og utøver.
Dette gjør idretten sårbar. Som oftest blir ikke tilliten eller maktforholdene misbrukt – folk flest etterlever verdiene i idretten, men ikke alle, dessverre. Vi vet at seksuell trakassering forekommer og vi vet at mange forhold aldri rapporteres eller ikke følges opp. Det er derfor betimelig å ta opp temaet og iverksette tiltak. Det er viktig å jobbe for en trygg idrett.
Vi må sørge for at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering ikke oppstår i idretten. Vi må sørge for at problemet håndteres på en god og forsvarlig måte når det er oppstått. Norsk idrett har mange gode og vellykkede holdningskampanjer som underbygger vår visjon og våre verdier.
I idretten er det nulltoleranse for rasisme og homohets og vi var den første frivillige organisasjonen som innførte politiattest som et verktøy for å fjerne eller hindre overgriperne adgang til idretten. Men vi har foreløpig lite kunnskap om potensielle eller aktive seksuelle trakassører. Laénting vaere klart: Norsk idrett tolererer ikke seksuell trakassering. NIF har utarbeidet en veileder om seksuell trakassering. Denne er god og gir viktige innspill og råd til organisasjonen og enkeltpersoner. Denne må spres og brukes. Veilederen er således en god start, men vi tror ikke den er nok i seg selv. Andre tiltak må også etableres og vi vil fremheve noen områder som det må jobbes videre på. Kunnskap og felles forståelse for hva som er akseptert oppførsel og hva som ikke tolereres
Idretten og samfunnet trenger mer kunnskap om hva seksuell trakassering og maktbaserte overgrep er, hvordan det kan forebygges og forhindres og ikke minst, hvordan det skal håndteres. Vi må skape bevissthet om hvor ansvaret ligger og skape trygghet for de som varsler.
En enkelt tilgjengelig varslingskanal bør opprettes. Den må vaere betjent og sikre gode råd og innspill, samt rask oppfølging.
Vi må rekruttere og gi opplaering til fremtidige ledere som skal stå i og håndtere mange utfordringer, også seksuell trakassering og overgrep. Idretten er som nevnt preget av ikke-jevnbyrdige relasjoner og ujevn kjønnsog aldersbalanse. Det arbeides godt med å rekruttere og utdanne flere kvinner og unge mennesker til leder- og trenerroller og et resultat av dette er at fremtidige tilfeller av seksuell trakassering kan forhindres. Tiltak og prosjekter må ses i sammenheng og effekter på tvers må synliggjøres. Vi må videre få tematikken godt integrert i all trener- og lederopplaering.
Idretten må sette tematikken på agendaen gjennom åpen og aerlig dialog. Vi må sikre at seksuell trakassering jevnlig diskuteres i fora der idrettsledere og trenere møtes. Kun slik kan vi skape bevissthet rundt hva som er ok og hva som ikke er ok.
NIF skal arbeide for en åpen idrettsbevegelse. Vi må fokusere på gode verdier og holdninger og utvikle trygge utøvere, trenere og ledere. Vi må etablere åpenhet rundt problematikken og utdanne gode ledere. Vi får ikke fjernet seksuell trakassering eller andre overgrep før du som har opplevd eller opplever det sier ifra og møter tillit fra de du sier ifra til. Snakk om det i hele idrettsbevegelsen. Det er bedre å melde ifra en gang for mye enn en gang for lite. De som trakasserer må ut av idretten.