De sju slag og kjerringa med kjevla

Nå er det ikke mer enn tida og veien. Datoene på kalenderen sprinter av gårde. Rekker vi å bake sju slag, eller må man nøye seg med seks og eventuelt utsette det sjuende til naermere faste? Det viktigste er ikke hvordan kakene smaker, men debatten om hvilke slag som tilhører den magiske sjuenighet. Julekake er ikke blant dem. Det sier seg selv. Personlig sverges det til sandkake. Alle kaker som er så tørre at de bør dyppes i melk er en slager. Det dobler energitilførselen som det ofte kan skorte på når det stunder mot fjerde dag jul. Sånn sett hadde det holdt med bare sandkaker, og så kunne man bare bakt sju ganger så mange av dem. Ellers er jo julekaker best etter jul. Det hadde ikke vaert noen vits å besøke gamle tanter i oppveksten, hvis disse ikke hadde kommet skranglende med «det lille som er igjen av julebaksten, nå må du bare spise». Som regel var det en stabel med bokser. Ofte ble det snøfritt før det ble kakefritt. Og ingen 17. mai uten opptinte krumkaker eller kakemenn. Vi hadde jo også kakekoner, men disse kan vi ikke regne med. Da hadde det blitt åtte slag og full kjønnsforvirring. En manns plass er som kjent i kakeboksen. Det blir stadig proklamert at julekakene er så billige at de like godt kan kjøpes i butikken. Kjerringer med kjevle er dermed en utrydningstruet rase. Det kraftige redskapet kan også brukes til andre formål. Vitsetegninger med kvinner som står klar med kjevla når mannen kommer hjem med allerede dårlig samvittighet er krenkende for begge kjønn. Først og fremst for kvinner som vel har andre oppgaver enn å bake kaker og banke menn. Ta oppvasken, for eksempel. Dette er noe jeg skriver kun for å skape debatt. Det er jo det som er blitt det nye nå: Folk sier noe dumt og kan etterpå fortelle at de kun var ute etter å sette søkelys på temaet.