Stem nei til privatisering

Nå er det igjen den årstida da rådmannen jaktar på dei siste kronene for å få budsjettet i balanse.

Stakkars mann. Pengebingen må vaera bånnskrapa når han tyr til så upopulaere tiltak som å ville stenge Ribo og Lundetunet i fjor. I år er det kommunale vegar i grisgrendte strøk som skal privatiserast. Finn han ikkje betre stader å hente pengar burde han legge fram eit budsjett med underskot.

Privatisering av kommunale vegar utenom sentrale strøk vil skaffe litt over ein million kroner. Det utgjer mindre enn ein halv prosent av budsjettet. Omtrent det samme som ei stilling i administrasjonen. Dette er marginalt, men skaper stor uro saerleg blant eldre i utkantane.

Rådmannen argumenterar med at Nome har meir kommunale vegar enn bygdene omkring. Det burde han vera stolt av.

Litt historie: Rundt 1960, før sammenslåing av Holla og Lunde fekk gamle lensmann Sigmund Straume som da var formann i teknisk utvalg ein god ide. For å rette opp litt av ulempene ved å bu utafor sentrale strøk, fekk han gjennom ei stur utviding av kommunale vegar. Krav var at avstand til offentleg veg var minst 300 meter og 4 husstandar langs vegen. Ved kommunesammenslåinga blei vegane i Holla løfta opp på Lundes nivå. Derfor har me meir kommunale vegar i Nome enn i nabokommunane.

Rådmannen skriv og at kommunal veg kan virke urettferdig for naboar med privat veg. Å rette opp ein urett, er ikkje å ta fra nokon eit gode som kommunal veg er, og som alle i sentrale strøk har. Me burde heller løfte opp dei som har krav på det til samme nivå. Altså burde Nome ha meir kommunal veg.

Eg skal spare dekkan for andre ulemper med privatisering. Det har andre gjort på ein ypperleg måte, f.eks ekteparet Løvskeid, Bernt Brustad og Ole Moen. Det dei har sagt om privatisering sluttar eg meg til.

Det er ofte lettvint og dumt å vera etterpåklok. Eg ber likevel om lov til å gjenta det eg skreiv før avstemminga om storkommune: «Stemmer du nei til Midt-Telemark, stemmer du samtidig ja til magre år for Nome».