Få har sett inn dørene på 20 år
Hundre år med behandling av psykisk syke er dokumentert i kjelleren på sykehuset, men her har nesten ingen vaert på 20 år.
I kjelleren på Sykehuset i Skien er hundre år med historie samlet. De siste 20 årene har museet vaert stengt.
I de kilometer lange kjellergangene under sykehusanlegget, står en massiv dør med kikkhull ved veggen.
For 20 år siden tok pensjonerte ansatte fra sykehuset med seg skoleklasser og andre grupper ned i gangene og inn i rommene som fungerer som museum.
Siden den gang har nesten ingen vaert inne i rommene, med utstyr brukt i både det somatiske sykehuset og i psykiatrien.
Sindssykeasyl
Det rosa murbygget på Faret ble tegnet og reist i starten av 1900-tallet. På tegningene står det med snirklet skrift «Sindssykeasyl for Bratsberg Amt».
Bak veggene har legevitenskapen skapt den moderne psykiatrien, ut fra sin tids oppfatning av riktig behandling av psykisk syke.
Klinikksjef for psykisk helse og rusbehandling, Lars Ødegård, åpner døren inn til rommene som skjuler utstyr, tegninger og maleri laget av pasienter, et innredet pasientrom og arbeidsutstyr.
Ødegård ble ansatt på Faret tidlig på 80-tallet, og kjenner igjen flere av objektene som er samlet i museet og husker restene av gjerdene i luftegården til pasientene.
Blikkene våre faller raskt på de to dukkene midt på gulvet.
En mann og en kvinne, begge påført heldekkende tvangstrøyer.
Så faller blikkene på strømapparatene, som ble brukt til å gi elektrosjokk – den gang uten at pasientene fikk narkose eller muskellammende medikamenter.
Tankene trekkes automatisk mot de skjebnene de rosa murene beseglet, med insulinsjokk, lobotomi, netter i tvangstrøyer og et liv på «asylet».
– Asyl betyr egentlig fristed, sier Lars Ødegård.
Han mener det hadde vaert positivt at museet i kjelleren igjen ble åpnet for grupper, men at det er viktig at de blir vist fram i en historisk kontekst.
– Behandlingen har hele tiden vaert preget av sin tid, og gitt ut fra det en mente var til pasientens beste. Det er viktig å huske at det er med ny kunnskap vi kan se mange av de sidene av behandlingen som påførte mange pasienter lidelser eller ikke førte noe godt med seg, sier Ødegård.
Medisiner som løsningen
Klinikksjefen tenker seg om når vi spør hvordan overlegen fra starten av 1900-tallet ville opplevd dagens Faret.
– Han ville neppe ha kjent seg igjen, og kanskje tenkt at det var morsomt at jeg i dag har kontor i det som var et pasientrom.
Psykiatriens historie har hatt store endringer flere ganger i sin tross alt korte historie.
Fra å vaere et «fristed» for å ta vare på pasienter for seg selv og for å ta vare på samfunnet for pasientene, til medisinering og behandlingsmetoder på 60-tallet og dagens terapi som forsøker å flytte seg ut av institusjonen.
– Jeg tror overlegen ville opplevd medisinene som selve løsningen, og bli overrasket over at vi i dag hele tiden jobber med å begrense bruken av medisiner.
Gårdsdrift
Museet har også samlet mye av det utstyret som ble brukt til å sysselsette pasientene.
Fra starten der de som kunne det drev gårdsarbeid og holdt asylet selvberget med mat til arbeidsstuene med kurvfletting og trykkeri.
På veggene henger diplomer fra Handelsstevnet og allerede fra Amtutstillingen i 1911.
– Jeg husker godt arbeidsstuene. Selv om det virker som en fjern fortid, sett fra dagens ønske om å gi arbeidstrening og relevant oppfølging for alle.
På vei ut av museet faller blikket på tegningene på veggen. – Noen Munch her? – Flere som kan minne, smiler Lars Ødegård.