Hvordan leve med sex
Den massive dokumentasjonen av sex-relaterte overgrep mot kvinner, reiser en rekke spørsmål.
Det er for eksempel drøftet om kvinners relativt store sykefravaer kan sees i sammenheng med disse avsløringene. Det som har kommet for dagen, skaper utrygghet. Man må nå dessverre også spørre om hvor mange kvinnelige forfremmelser som skyldes bruk av seksuelle tjenester? Og hvordan oppleves det da for kolleger å eventuelt bli forbigått fordi de ikke har samme sex-appeal?
Videre, og mer vidtfavnende, bør vi nå undersøke hvordan en kultur bygget på darwinismens betoning av det dyriske, der hannen er programmert til å ville spre sine gener mest mulig, samtidig kan insistere på at mann og kvinne er like?
Og, positivt sett, kan dagens omfattende avsløringer gjøre det lettere for oss å forstå andre kulturer? Kanskje muslimene en gang i fordums tid opplevde en tilsvarende seksuell katastrofe som det vi gjør nå, noe som igjen medførte at kvinnene ville beskytte seg mot mannens blikk?
Og kristendommen, var det kanskje likevel hensiktsmessig at spesielt mannen ble skremt på plass av frykten for helvete og for at Gud alltid ser deg, også når du er alene med en yngre kvinne? Han ser alt, sies det. Men ikke vi. Fornektelsen av mannens begjaersform må vaere vår kulturs blinde flekk.
Dersom spesielt menn sliter med å tøyle sitt seksuelle begjaer, så er det nok ikke så lurt å fyre opp under dette med fri adgang til porno. Vi må snu alle steiner nå; og det må da også vaere lov å spør- re: ser vi her noe av årsaken til guttenes dårlige skoleprestasjoner? Agnar Mykle klaget i alle fall over at hans besettelse av damer gjorde det vanskelig for ham å konsentrere seg om studiene. Og Mykle er jo en som blir lyttet til, ikke?
Men dersom vi nå våger å se i øynene at menn tenner lettere på det de ser enn det kvinner gjør, hvorfor kan ikke da kvinner, i kjaerlighetens navn, kle seg noe mer anstendig? Jeg tror de aller fleste menn, vaer aerlig nå, kan kjenne seg igjen i legen som sa til en kvinnelig turnuslege: «Du viser jo den fine rumpa di hele tiden, er du klar over hva den gjør med meg?» (Aftenposten 8/12-17).
Kvinner har selvfølgelig sin form for makt. Men kvinners uanstendighet unnskylder likevel på ingen måte menns råskap i ord og handling. Menn har det overordnede ansvaret. En annen sak er at kvinnene kunne gjort det lettere for oss. La oss begynne å snakke sant, og ikke ut fra en ideologi, om våre kamper og fristelser.
Håpet var jo om forskjellen mellom mann og kvinne kunne harmoniseres på en god måte. Det ville i så fall kreve at man søker noe mer enn individbaserte løsninger. Konflikter og begjaer bør kunne omdannes og sublimeres til å bli et spenningsfylt, men likevel vakkert og livskraftig, sosialt mønster.
Kanskje vi alle ligger under for et ytre og et indre regime som er fundert på makt, sex og konsum? I så fall er det på tide at man lar dyret ligge der det skal, og at man heller reiser seg for å finne sitt rette menneskeverd.