«Narrenes teater» på tinget
Da de oppdaget at Fremskrittspartiet var i ferd med å nominere vår nestor, Carl I. Hagen som medlem av Den Norske Nobelkomiteen, gikk alarmen i korridorene i Stortingskvartalet.
Carl I. Hagen er sannsynligvis den person innenfor veggene på det norske stortinget som kjenner best til lover, regler, reglementer og kutymer for vår nasjonalforsamling. Det er klart det er brysomt for de som skjønner lite eller ingenting om det samme. Det kan godt hende han ville skapt frustrasjon bl.a. for Thorbjørn Jagland, som sannsynligvis ikke skjønner stort. Nylig i «Debatten»
på NRK 1 fikk vi se en patetisk forsamling politikere som tydeligvis fremdeles ikke har fått med seg at majoriteten av det norske folk ikke er verken dumme eller undermåls. De aller, aller fleste skjønner utmerket godt hva som foregår. Og de er forbannet. Det er neppe
mer enn ca. 25,1 prosent av velgerne som i sitt innerste tror på det som blir sagt. Og de ser rett inn i kamera på beste sendetid, og får seg til å si: «Dette handler ikke om Carl I. Hagen, det handler om prinsipper.» Til og med partilederen i Kristelig Folkeparti presterer denne løgnen. Hadde det handlet
om prinsipper, har de hatt tiden fra 1895, da Alfred Nobels testament ble åpnet, og frem til i dag, fredag 8.12.2017 på å ordne. Men det var ikke så viktig da stortingspresident Oddvar Nordli (Ap) ble utnevnt til Nobelkomiteen, eller da stortingsrepresentant Ågot Valle (SV) ble utnevnt, eller da stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) ble utnevnt, eller for den sakens skyld da vararepresentant Inger-Marie Ytterhorn (Frp) ble utnevnt. Det var ingen
protokollførte vedtak om dette på den tiden, selv om de hadde snakket om det sist på -70-tallet. Men som sagt de var ikke så prinsippielle da. Fram til i dag altså. Det er egentlig helt hårreisende at parlamentet vårt er så svakt organisert, og har så få prinsipper at det er mulig å samle sammen et knippe politikere og kuppe Stortinget med et hastevedtak hvor det ikke engang har vaert behandling i noen komite eller i stortingets presidentskap. Det skal bli
rimelig vilt etter hvert, forhåpentlig vil vi slippe å se slåsskamper som i den russiske Dumaen. Men om man skal kunne kuppe Stortinget og haste-beslutte nye regler hver gang det kommer opp et navn man ikke liker, er vi i ferd med å vanne ut vårt demokrati. Dette er faktisk
noe av det mest uverdige jeg har sett fra Stortinget. Og det kommer fra politikere med ego som er pumpet opp til sprekkeferdig. Det er faktisk de samme politikerne som står opp med pekefingeren mot folk som mobber. Som skal vaere forbilder for ungene våre så de ikke blir mobbet, eller blir mobbere? Dette er et
levende eksempel på ren mobbing av et enkeltmenneske, og det skjer i full åpenhet på nasjonalt dekkende media. Dette handler, og har hele tiden kun handlet om Carl I. Hagen og det å hindre han i å bekle et dårlig betalt verv i en komite med høy prestisje. Hvordan kan vi
bruke slike folk? Hvordan kan vi ha tillit til slike klovner? Kan vi vaere så uforsiktig med landet vårt at vi velger slike til å styre og forvalte våre verdier og vår sikkerhet? Så sier faktisk
Hadia Tadjik at det er ikke aktuelt å bytte ut Thorbjørn Jagland fra Nobelkomiteen, for de vil ikke gjøre endringer midt i perioden han er valgt for. Hun er ikke veldig prinsippiell, for hun har nettopp vaert med på å endre regelverket for nominasjon og valgbarhet til Nobelkomiteen midt i en periode. Jeg har aldri
møtt så mange opprørte mennesker over en sak i stortinget som nå. Stortingsrepresentantene og de parlamentariske lederne burde tenke seg godt om etter dette.