Første bud: Åpenhet

▶ Det synes å være stadig mer riktig – og ikke minst nødvendig – at det er blitt gitt innsyn i regnskapene til Norges idrettsforbund – på bilagsnivå. Dette gjør at det, i detalj, kommer fram hva idrettsforbundet og dets topper har brukt penger på. Penger som – i stor grad – kommer fra fellesskapet.

▶ Dette har gjort at det, blant annet, har kommet fram informasjon som tilsier at måteholdenhet neppe er et påfallende dekkende ord for kulturen på toppen i idrettsforbundet, der det har blitt brukt store summer på alkohol – deriblant 200.000 kroner under Ungdoms-OL(!) – og lobbyvirksomhet for å få OL til Oslo i 2022.

▶ Nå kommer det fram at NIF har brukt over ti millioner kroner på kommunikasjonsbyrået First House, over en periode på fire år. Ifølge VG gikk 1,5 millioner First House-kroner til å utarbeide den såkalte «Tvedt-rapporten». Byrået har angivelig fakturert en timepris på 2–3000 kroner for å skrive e-poster for idrettspresidenten og kronikker for en rekke idrettstopper.

▶ Det er slett ikke forbudt å be om – og kjøpe – gode råd. Alt har imidlertid en grense. Norges idrettsforbund har over to millioner medlemskap og er landets største frivillige organisasjon. Det stekes mange vafler for å få idretten til å gå rundt. NIF fikk 684 millioner kroner i spillemidler i år. Dette forplikter. Mye tyder på at det ikke bør være grenser for hvor langt åpenheten i idretten bør strekke seg, for jo mer som kommer fram, jo dårligere ser det ut. I stedet for å bruke First House bør NIF ha åpenhet som første bud. Kun dette kan gjenopprette den skakkjørte tilliten.