Problemsaker i kø før nye forhandlinger
Trass i lange sonderinger i høst: Lite eller ingenting er endelig avklart før regjeringspartiene og Venstre setter seg til forhandlingsbordet rett over nyttår.
▶ – Om vi i det hele tatt kommer i havn, vet vi ikke. Det gjenstår å se. Det er mange store og vanskelige saker som står foran oss, sa statsminister Erna Solberg (H) under sin halvårlige pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg tirsdag.
Statsministeren er nøye med å dempe forventningene, men fastholder at samarbeidet ikke er dødt selv om forhandlingene skulle havarere.
– Da fortsetter vi samarbeidet som i dag. Da må vi eventuelt vurdere om vi skal ha en avtale med Venstre, sier hun til NTB.
Lite avklart
Allerede i midten av oktober var sonderingene på borgerlig side i gang. For halvannen uke siden sa Venstres landsstyre ja til regjeringsforhandlinger, men Solberg avviser at problemsakene er ryddet av veien.
– Vi er ikke enig om noe mer enn at vi har skissert hvor vi kan finne enighetspunkter. Vi har samtidig skissert områder hvor vi ikke kommer til å bli enige før vi har alle kort på bordet, sier hun.
Av sikkerhetshensyn er det foreløpig hemmelig hvor forhandlingene vil foregå, men de starter trolig allerede 2. januar.
Grønt skifte og asyl
Statsministeren peker på klima og grønne avgifter samt flyktning- og asylpolitikk som spesielt utfordrende saker. Det gamle stridsspørsmålet om oljeaktivitet utenfor Lofoten ligger der fremdeles, samtidig som nye saker som rusreform og avkriminalisering av narkotika er kommet til.
Også i skattepolitikken er det klare ulikheter.
– Høyres utgangspunkt er at vi skal ha moderate skattelettelser. Hvis avgifter går opp, skal skattene gå ned, slik at det i sum ikke økes, sier Solberg.
Hun viser til at Frp vil ha litt større lettelser enn Høyre, og at Venstre ønsker et nivå omtrent som i dag.
Omkamper
Selv saker de fire partiene på borgerlig side var enige om i forrige periode blir gjenstand for nye forhandlinger, erkjenner Solberg.
– Det er jo sånn at alt henger sammen med alt, og det er balansen som avgjør om man går inn i regjering og lager et trepartisamarbeid, sier statsministeren.
Hun peker på at Høyre, Frp og Venstre deler oppfatning av hva som er utfordringene fremover, for eksempel å kvalifisere flere for arbeid og skape nye jobber.
– Vi er enige om hva som er hovedutfordringene for det norske samfunnet på de fleste områder, selv om vi kanskje har litt ulik vektlegging av hva som er viktigst og hva som bør komme først.
Motstand internt
Både i Venstre og Fremskrittspartiet er det motstand mot å utvide regjeringen. Hos Frp er frykten at partiets seiere blir reversert, mens det i Venstre er
mange som mener man ikke bør samarbeide i regjering med Frp overhodet.
Statsministeren toner imidlertid ned den interne motstan- den og viser til at beslutningen om at regjeringen kan bli utvidet, er forankret i begge partier.
– Alle som har beslutningsmyndighet i Frp, er innforstått med det. Også i Venstre er man innforstått med at døren er åpen, men at man må finne felles løsninger, sier hun.
Solberg er tydelig på at det borgerlige flertallet også omfatter KrF. Partiet har inngått en budsjettavtale med regjeringen, men har så langt avvist å gå i regjering. Det kan endre seg, mener hun.
– Døren til KrF står åpen, sier Solberg.
Vi er ikke enig om noe mer enn at vi har skissert hvor vi kan finne enighetspunkter. Vi har samtidig skissert områder hvor vi ikke kommer til å bli enige før vi har alle kort på bordet.
Erna Solberg, statsminister, foran regjeringsforhandlingene som starter på nyåret
▶