Kjære Sylvi Listhaug, takk til deg
Hvorfor sier jeg takk? Fordi hun i realiteten fører den samme flyktninge- og innvandringspolitikk som det gamle Arbeiderpartiet som jeg var medlem av gjorde.
Jeg var nemlig betalende medlem av Det Norske Arbeiderparti i 25–30 år. Annethvert år da det var valg, kjøpte jeg roselodd for 400-500 kroner. Det var min måte å drive politikk på. Men da det gamle Ap opphørte, var det selvsagt at mitt medlemskap gikk samme vei.
Hvilken politikk ville Ap føre når det gjaldt flyktninger? Jan Egeland som var statssekretær i utenriksdepartementet under en Ap-regjering på 90-tallet, sa det slik: «Dersom det er mulig, må vi prioritere å gi hjelp i den regionen flyktningene kommer fra, i stedet for å bruke enorme midler til å forflytte og integrere flyktninger i land som ligger langt borte. Dersom en kan få til en ordning med å gi flyktningene midlertig opphold til konflikten er over og folk kan vende hjem, kan en ha håp om å hjelpe flere.»
Så vidt jeg har forstått, var det brei enighet om en slik flyktningepolitikk i alle partier for noen år siden. Når så Listhaug nå vil videreføre denne politikken, blir hun mistenkeliggjort og forhånet. Jeg har aldri opplevd maken. Men det verste slik jeg ser det, er at propagandaen mot henne synes å ha lyktes. Det er ikke politikken som analyseres og diskuteres, men personen Listhaug.
I dag bruker Norge ufattelige 1,750 milliarder kroner på 3.500 enslige mindreårige asylsøkere fra Afganistan som sannsynligvis ikke har behov for beskyttelse, mens vi bruker 750 millioner på resten av befolkningen, som er 34,6 millioner. Det var nettopp slike forhold det tidligere ble advart mot. Så opplever vi det ufattelige at en norsk statsråd blir i klare ordelag beskrevet som en man frykter verre enn Putin. Vi har nå nådd et bunnivå i norsk samfunnsdebatt som jeg aldri har trodd var mulig. Dersom noe er skremmende i denne sammenhengen, er det dette simple debattnivået.