Kopikirkens endelikt
Redaktøren i Porsgrund Dagbladhar en treffende leder i avisen 15.12. Den bør få kopikameratene til å avblåse nye forsøk på å trenere byggingen av det valgte kirkebygget.
En uventet langvarig, unødvendig og bitter kirkestrid har allerede rast i avisene i mer enn 7 år. Når byggetiden legges til vil det ha gått ufattelige 9 år siden den dramatiske kirkebrannen våren 2011, før kirkeklokkene igjen kan tone fra «kjerkehauen» sommeren 2019.
At ting tar tid – ofte lang tid - er noe vi alle vet. Men nesten et decennium for å reise et kirkebygg med en byggetid på halvannet år er klart i overkant av det en kunne forvente da gjenoppbyggingsprosessen startet nesten umiddelbart etter brannen som la den gamle trekirken i ruiner.
Det er nesten ikke til å tro at 11.500 menighetsmedlemmer og byens befolkning på 35.000 er holdt unødvendig på pinebenken i så lang tid, stort sett fordi et fåtall selvbestaltede og respektløse kopikamerater har benyttet enhver anledning til å fremme klager og anker, og nå sist også politianmelde de lovlig valgte organer i menigheten for kulturkriminalitet. Et sjeldent misbruk av offentlige ressurser.
Så navlebeskuende kan fanatiske kirkemotstandere bli at de går til politiet for å få stoppet den pågående utgravingen av branntomten. Som ventet ble kravet avvist, kopikameratene påført et nytt, sviende nederlag og utgravingen fortsetter for fullt. Slike tøvete forsøk på ytterligere trenering av det valgte kirkebygget, etter at toget har gått, virker mot sin hensikt, og bidrar bare til å svekke kopikameratenes ettermæle etter en lang og uforsonlig kamp. De må ha oversett det gamle ordta- ket om å «slutte mens leken er god». Det kommer heller ikke flere tog.
Politianmeldelsen må ha fått flere enn oss som i lang tid har uttrykt vår støtte til det valgte kirkebygget, til å reagere med vantro og hoderysting. Å belaste politiet med en slik fillesak er uhørt og forteller mer om anmelderen enn om selve saken. Det er å håpe at dette siste nederlaget blir en så sterk tankevekker at den setter strek for galskapen og endelig får de villfarne kopikameratene til å innse at det er fremtidens kirke som er i ferd med å reise seg på branntomten og ikke en museumskirke fra fortiden.
PD har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine lesere med spørsmål om hva slags kirke leserne vil ha. Det er bemerkelsesverdig at undersøkelsen gjennomføres etter at slaget ar tapt og feltarbeidene er i full gang. Det må være på sin plass å reise spørsmål om hensikten? Piske opp stemningen blant den tapende part i kirkestriden? Forsterke uforsonligheten i en bitter strid som nå maner til vedtaksrespekt og forsoning?
Tallmaterialet fra de 420 som besvarte henvendelsen forteller at 277 (66 %) ønsker et fantasifoster av en kopikirke som aldri vil se dagens lys og som aldri kan bli noe annet enn en urealistisk drøm blant tilhengere av kopikirken. Men tallmaterialet forteller mer. Mens 38 (9 %) av de spurte svarer at det ikke spiller rolle hva slags kirke som reises på branntomten, støtter 105 (25 %) det valgte kirkebygget.
Tallmaterialet har mange likhetspunkter med resultatet av den rådgivende, interne avstemmingen blant menighetens medlemmer i 2015. Dersom en vekter resultatet i forhold til fremmøte og valgdeltakelse blir støtten til kopikirken nærmest mikroskopisk, selv om flere innsendere av kommentar- og leserinnlegg benytter det uhyre spinkle tallmaterialet til å forfekte at det store flertall i både menigheten og befolkningen støtter en kopi av korskirken. I enkelte kommentarinnlegg avslører innsenderen manglende kunnskaper om forskjellen mellom folkeavstemming og en intern og uforpliktende avstemming i menigheten. Med slik kunnskapsmangel burde en heller la pennen kvile.
Uansett hva en måtte mene om det valgte kirkebygget så bør det nå være klart for kirkemotstanderne at Porslenskatedralen blir fremtidskirken for oss alle – både menighetsmedlemmer og byens befolkning.
Skjeler en til den i sin omstridte Ishavskatedralen i Tromsø vil en se dette moderne kirkebygget er blitt en global turistattraksjon i ishavsbyen. Jeg føler meg derfor trygg på at Porselenskatedralen vil bli en ny turistattraksjon i Porsgrunn. De fleste som besøker byen som turister fra nær og fjern kjenner Porselensfabrikken og dens produkter, men knapt noen kjenner historien om den nedbrente trekirken. Den har aldri fremstått som en turistmagnet av betydning. Den var, i hovedsak, et fyrtårn for lokalsamfunnet.
Ettertiden vil, med stor og erfaringsbasert sannsynlighet, dømme kirkevalget som et klokt, visjonært og fremtidsrettet valg, et kirkebygg byen og menigheten kan være stolte av.Nå når feltarbeidene skyter fart, er det bare å konkludere med at videre forsøk på å reversere byggeprosessen til fordel for en kopikirke er dømt til å falle på stengrunn! Tiden går – Porselenskatedralen består.