Laer av oljeindustrien
I flere underjords fjellanlegg i Norge har grunnvann skapt problem for prosjekt og omgivelser.
Mange husker Romeriksporten like før årtusenskiftet. Store mengder grunnvann lakk inn i tunnelen. Det ga store tilleggsarbeider og alvorlige dreneringsskader, miljøskader og store ekstrakostnader. Men Romeriksporten er ikke eneste erfaring med grunnvannsfadeser i berghaller og tunneler. Eksemplene er mange. Byggverk er påført setningskader etter grunnvannsenkning. Videre har tetningsmasse fra berginjeksjon gjerne funnet sin veg i berget langt bort fra tunnel/bergrom, opp i dagen og inn i kjellere og brønner m.v. I mange prosjekter kunne det vaert styrt unna problemer, men vi har ikke alltid vaert flinke nok til dette i Norge.
Jeg håper vi kan laere av fortiden. Derfor ser jeg med stor skepsis på det som nå kan vaere i ferd med å skje i Brevik, der Miljødirektoratet på mangelfullt grunnlag i 2014 og -16 anbefalte deponering av farlig uorganisk avfall, og der miljøministeren prøver å overkjøre kommunen som planmyndighet. Han har latt Noah lage planprogram og opplegg for konsekvensutredning. Porsgrunn har med rette klart sagt nei til deponi i Brevik.
Det er uakseptabelt at Noah skal stå for opplegg til deponering av millioner tonn farlig avfall, uten betryggende avstand til tett befolkning. Her er det viktig å ta lokale hensyn, spesielt siden Norge ikke har presise krav til lokalisering. Noah er et firma som mangler erfaring og kunnskaper om underjords fjellanlegg. Det har alt gitt ufullstendige og feilaktige konklusjoner i rapporter til fordel for for Dalen gruver som mulig deponi. Hvilken sikkerhet har en da for at det da heller ikke begås avgjørende feil i den periode deponering var ment å foregå? Et undersjøisk deponi må ansees som irreversibelt og er noe vi i tilfelle måtte leve med i all fremtid.
Bryting av stein i gruvene har gitt drenering av grunnvann i overliggende berg og dels i sideberget. Dette er vanlig i norske krystalline bergarter og burde ha vaert forutsett. Det ble imidlertid klarlagt først da grunneiere erfarte tørre borehullsbrønner.
Drenering/forurensning av grunnvann er omfattet av norsk lov. Dette på grunn av at grunnvann blir regnet som verdifull ressurs. Drenering kan også utelukke aktiviteter som uttak av jordvarme m.v. Drenert berg er pr. definisjon ikke regnet som gasstett. Det betyr at det er mulighet for gasslekkasje i berget mellom deponi og bebyggelse. I tillegg vil flere ventilasjonsåpninger, karstkanaler og raset i 1976, bidra til at gass kan lekke opp i dagen. Gassutvikling kan skje både i driftsperioden og etter at deponiet er lukket . Dette er eksempler på grunnvanns-relaterte risikofaktorer ved etablering av bergrom under sjøens nivå. I Brevik tilsier det alene vraking av alternativet nå.
Tunneltrase fra Kongkleiv til Dalen vil ikke kunne styre unna grunnvannsproblemer. Det er foreslått ca. 1,2 km tunnel med stort tverrsnitt i bergarter som kan vise seg meget vanskelig å tette (ref. bl.a. forsøk på tetting av Daleforkastningen i gruvene). Aktuell grunnvannsdrenering vil påvirke langt større bergvolum enn vegtunnel for E18, 4050 m over. Dreneringen og anlegget vil kunne påvirke vernet areal i dagen og gi alvorlige miljøkonsekvenser. Hele Frierflogene har nasjonale verneverdier geologisk og som svaert viktig friluftsområde. Det planareal som er lagt ut på høring i forslag til planprogram av 13.12.2017 ligger til dels tett inn til bebodde områder. En har ikke tatt hensyn til at grunnvannet også dreneres i sideberget til bergrom. Bergrom kan også drenere sideberget tørt under sjøen på grunn av forskjeller i bergets vannledningsevne. Disse forhold angår også nevnte gassfare.
Etter avslutning av et mulig deponi vil forurenset grunnvann og gruvevann sive ut i Eidangerfjorden via vannførende soner i berget. Det er kun snakk om hvor stor vannstrømmen vil bli. De enorme volumene som tenkes deponert ville bidra til vesentlig forurensning av Eidangerrjorden, som er en terskelfjord. I tillegg kommer diffusjon. Noah hevder at avfallet er stabilisert, hvilket ikke er tilfelle i praksis. Avfallsgipsen har en løslighet på 2.4 kg/m3 vann, og gruvevannet vil vaere elektrolytisk, det betyr at ionetransport vil skje av tunge metaller og oppløst gips. Det er klargjort til departementet.
Den viktigste korreksjon som må gjøres, er å utrede seriøst; minst et stedsalternativ i nytt berg for deponi uten naerliggende bebyggelse og i sikker avstand fra sjøen (saltvann). En kan da på forhånd prosjektere for deponering og preparere berget i forkant av tunnelsprengning for å få tilnaermet helt tett berg, ref. oljeindustriens ilandføringsprosjekter, der et meget stort antall olje/gasshaller fungerer med god økonomi og optimal miljøgevinst. Dette fordi en har basert prosjektene på mange års utvikling av anleggsteknisk grunnvannsforståelse. Dette kan med få justeringer også danne basis for avfallsindustriens prosjekter som retningslinjer for deponi av uorganisk farlig avfall.