Er Søviknes troverdig?
At olje- og energiminister Terje Søviknes feilinformerer Stortinget er Stortingets problem. Men når han feilinformerer det norske folk, - da er han vårt problem.
Iet innlegg i Varden 14.desember. «Ingen trussel mot norsk suverenitet», knyttet til EUs energibyrå ACER, holder han tilbake informasjon, feilinformerer og presenterer slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Han skriver knyttet til LO i Telemark sitt innlegg: «Dessvere er innlegget preget av feil forståelse av regelverksutviklingen i EU og ACERs rolle i denne.»
Han påstår at vi ikke kommer til å miste kontrollen med energiressursene våre, og at strømprisene ikke vil bli høyere, dersom Stortinget vedtar «deltakelsen i energibyrået ACER». Faktum er at EUs energibyrå ACER ikke bare har en rådgivende rolle, men ACER har også håndhevingsog vedtaksmyndighet, som griper inn i vår nasjonale kontroll med energisektoren vår. Regjeringen vil at dette nå skal gjelde Norge gjennom EØSavtalen, og da slik at ACERs vedtak formelt går via overvåkningsorganet ESA.
Det Søviknes ikke nevner med ett ord, er at Norge har bundet seg til å opprette et organ – Regulerings Myndigheten for Energi (RME) – som ikke skal vaere et organ for Norge, men et organ for EU – et kopibyrå som skal oversette vedtakene i EU ord for ord. Direktiv 2009/72 krever at RME skal «vaere fuldt uafhaengige af alle andre offentlige og private interesser».
RME som Norge ikke kan instruere, blir i realiteten EUs kraftregulator i Norge, og vil etter ACER-diktatet ikke kunne klassifiseres som noe nasjonalt statlig organ. ESAs vedtak skal altså baseres på pålegg fra ACER, og dermed det EU bestemmer, stikk i strid med Søviknes sin påstand.
ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EUlandene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitetsog gassmarkedet følges og gjennomføres, og uten konkurransevridende muligheter.
ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:
▶ Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om tekniske spørsmål der det følger av energimarkedspakkens regler.
▶ Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller der byrået mener det er et manglende regime for tilgang til grensekryssende infrastruktur.
Søviknes skriver: «Det ACER hovedsakelig skal gjøre, er å fremme samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene, blant annet gjennom råd og anbefalinger». Men dette er jo direkte feilinformasjon. Det er ikke riktig. NVE vil få lov til å delta i arbeidet i ACER, men uten stemmerett. Overvåkingsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor EFTA-landet Norge, og skal gjøre vedtak etter pålegg fra EU-byrået.
Det heter at ACER og ESA skal samarbeide tett i utarbeidelsen av vedtak, uttalelser og henstillinger. Det er ACER som utarbeider utkast til vedtak, enten på eget initiativ, eller etter anmodning fra ESA. I tilpasningsteksten heter det at alle vedtak som fattes av ESA, kan overstyre NVE. Men det forteller ikke Søviknes. Alt dette vet Søviknes. Men hans versjon er at EUs energibyrå ACER bare er et byrå for «samarbeid mellom stater». Han skriver videre at ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå, for det skal markedet gjøre. Ja hva sier markedet? Strømprisene i EU er langt over de norske, og EU har et stort underskudd på energi. Så hvilken vei vil strømmen gå? Og strømprisene i Norge tvinges da til å følge EUs strømpriser, for å hindre «konkurransevridning» i forhold bl.a. til vår kraftkrevende industri.
Søviknes skriver videre at det for Norges del er det gjort tilpasninger som innebaerer at EFTAs overvåkningsorgan ESA skal fatte beslutninger. Men der har jo ikke Norge stemmerett. I innlegget mener Søviknes at dette ikke er «myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand». Han sier altså her at det virkelig er snakk om myndighetsoverføring (overføring av suverenitet) til EU, - men ikke «i Grunnlovens forstand».
Hva i all verden mener han med det? Det er da ikke mer enn en måte å tolke overføring av suverenitet på? Og avgir Stortinget suverenitet til et organ som Norge ikke er likeverdig medlem av, kreves det vedtak etter § 115 i Grunnloven, - med 3/4 flertall, og ikke med simpelt flertall som regjeringen (og Søviknes) legger opp til.
Avslutningsvis skriver Søviknes: «Denne debatten må og bør preges av fakta, ikke følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge». Og der forsvant den siste resten av troverdighet.