Langesund kontra utlandet

Bedriften jeg jobber i må ha mye penger. I hvert fall har den tatt seg råd til å holde et seminar i Norge, naermere bestemt Langesund. Vi leser jo stadig vekk om kommuner, fylkeskommuner og den slags som kommer med rørende begrunnelser for hvorfor all vesentlig møte- og seminarvirksomhet bør legges til utlandet, og aller helst der det går et fly fra Torp. Det er jo mye billigere, som er byråkratspråk for «ikke så mye dyrere». Porsgrunn kommunes dyktige serviceavdeling var i fjor høst i Manchester, noe som slett ikke er rart. Der er teen billig, spesielt på den gode puben Grey Horse Inn i Portland Street. Man skal ikke ha drukket mange kopper der før hele turen er spart inn og kommunebudsjettet mer eller mindre er reddet, etter det vi har fått forståelse av. På den andre siden er det muligens også norske serveringssteder som kan trenge tilførsel av tørste og ikke minst sultne norske tjenestemenn. Jeg har skrevet noen artikler om kommunale delegasjoner som krysser landegrenser etter mer viten. De ansvarlige kan som regel fortelle om et «tettpakket program» og «stort faglig utbytte». Det er utrolig hva man laerer av å velge en konferansesal i Berlin framfor i Langesund eller Drangedal. Men vi vet jo alle hvor trivelig det er med en tur til utlandet, spesielt på skattebetalernes penger. Akkurat det kan vaere greit å vite før vi klager på at noen politikere eller ansatte sløser bort penger på en kopp te på Grey Horse Inn i Manchester eller i andre livlige og gemyttlige omgivelser. For vi er jo rause. Vi er jo det. Men hvis vi skal unngå å plage miljøet enda mer CO2, så tar vi heller bussen til Langesund – der serveringen trolig er på høyde med det beste i utlandet. Minst. Dessuten er Danmark og Bergen bare en båttur unna.