Telemark er merkevaren

Kommunereformen er så godt som ferdigbehandlet, og må kunne oppsummeres som mislykket. et regjeringsoppnevnte Vabo-utvalget konkluderte med 100 kommuner. NHO-leder Kristin Skogen Lund mente at regjeringen bare kunne droppe kommunereformen, dersom det ble mer enn 100 kommuner. Det ble til slutt 354 kommuner. Dermed må kommunereformen kunne oppsummeres som mislykket. Men kommunal- og «moderniserings»-minister Jan Tore Sanner gir seg ikke. Han ser ut til å vaere såre fornøyd. Nå skal fylker som Finnmark, Troms og Nordland slås sammen, likeledes Østfold, Akershus og Buskerud, og Vestfold og Telemark. De skal bli regioner i regjeringens planer, men hvilke prinsipper og hvilke oppgaver slike regioner skal ha, er det vanskelig å få øye på. Men la det med en gang vaere klart: Det er Telemark som er kjent i inn og utlandet. Telemark har en fin skjaergård i sør, vi har Telemarkskanalen som ender i det spektakulaere bygget Dalen Hotell, vi har et ikonisk fjell, Gaustatoppen med tilliggende alpinanlegg, vi har verdensarven på Rjukan og Notodden, og ikke minst Hardangervidda som et flott tur og rekreasjonsområde. Og slik kunne vi ha fortsatt. Men vi har også noen rikspolitikere og byråkrater som har bestemt at Telemark og Vestfold skal slås sammen. Vest-Viken er forslaget til den nye regionen. Sannsynligheten for at Telemark vil bli liggende i ei bakevje er stor, og jeg tror neppe jeg tar feil om Sykehuset Telemark på sikt vil bli flyttet til Tønsberg, administrasjonssenteret vil ende i Vestfold, og mange av Telemarks nåvaerende fylkeskommunale funksjoner vil sannsynligvis også flyttes. Og hva er drivkraften i en slik sentralisering og effektivisering? Det er det få som snakker om. Men det er åpenbart at det er uttrykk for en nyliberalistisk politikk som ligger til grunn for en slik utvikling. Nyliberalismen ble en politisk realitet og implementert i USA under Ronald Reagan og Margareth Thatcher i England på 1980-tallet. «There is no alternative!», sa Thatcher. Med andre ord så finnes det ifølge henne ingen andre politiske løsninger på dagens utfordringer enn nyliberalismen, en form for kapitalisme som saerlig vektlegger sentralisering, konkurranse, privatisering og statlig deregulering. Statlig deregulering vil si at alt som kan hindre det frie markedet, må fjernes. Det er med andre ord markedet som skal styre utviklingen. At dette med nødvendighet fører til større forskjeller, noen som blir veldig rike og folk som mister jobbene sine, ser ikke ut til å bekymre politikerne. En slik utvikling er en nødvendig konsekvens av en ideologi som få snakker om, men som regjeringen med Høyre og Frp fullt ut støtter. Nyliberalismen blir naermest framstilt som en naturlov, men det er det selvsagt ikke. I så fall ville det representere en autoritaer ideologi. Vi kan si nei til en slik politikk og Telemark kan fortsatt bestå som et fylke. Det minste vi kan kreve er at vi som innbyggere i fylket gis en mulighet til å si hva vi mener gjennom en folkeavstemming. Og så må vi huske at det er Telemark som er merkevarenavnet, ikke Vestfold.