Gunnar Lier Olsen til minne
En velkjent personlighet på Stathelle og i Bamble har lagt ned vandringsstaven.
Det er alltid interessant å møte mennesker som besitter ekstraordinaere kunnskaper på ulike felt - og som, i tillegg har evne til å formidle stoffet og gjøre det lettfattelig og levende for tilhøreren. En slik person var lokalhistorikeren, fotografen og kåsøren Gunnar Lier Olsen.
Gunnar ble født 30. mars 1924 i Øvregate på Stathelle av foreldre Gudrun og Aksel Olsen - sistnevnte velkjent som et «ingeniørvesen» så å si alene, i den lille kommunen Stathelle, der det før kommunesammenslåingen i 1964 bodde vel 600 mennesker i de bratte og trange gatene med sjarmerende småhusbebyggelse fra sytten - og attenhundretallet.
Han kom til, med små unntak, å leve sitt lange liv i småbyen til han døde, snart 94 år gammel den 2. desember 2017.
Gunnar ble gift med trønderjenta Eldbjørg, som døde for få år siden. Etter seg har han en datter, to barnebarn og flere oldebarn. Han var veldig opptatt av barnebarn og oldebarn og holdt god kontakt.
Gunnars yrkesliv varierer fra en kort periode som karosseriarbeider i Lier, via et par år i kommunen, sammen med sin far, til han fikk sin lengste arbeidsdag på Dalen Portland, nåvaerende Norcem i Brevik.
Gunnar kom under krigen, som svaert ung mann, med i motstandsbevegelsen i Bamble - «skaulivet» ble ca fire år til sammen. Dette er en periode han snakket lite om, men han var aktiv i etterretningsarbeid (XU) og senere i Milorg, og ble bl.a. arrestert og forhørt to ganger.
En hovedgrunn til å minnes Gunnar i vår tid og i ettertid er den store innsats han fra tidlig ungdom og livet ut har nedlagt i innsamling og formidling av lokalhistorisk stoff i Bamble og Grenland.
I et intervju på 80-årsdagen spurte jeg han om grunnen til hans tidlige interesse for historie, og han svarte kontant, med ett ord: Nysgjerrighet !
Dette utdypet han ved å fortelle at som pur ung mann likte han å oppsøke gamle folk som hadde noe å fortelle om forholdene i eldre tider, og om de folka som hadde bodd i de gamle husa i grannelaget. Han oppsøkte attlagde plasser utenfor allfarvei, beskreiv enkeltepisoder, slekter, byoriginaler og ikke minst tragedier på sjøen og i skogen.
Gunnar advarte mot å la fantasien løpe løpsk og å trekke for raske slutninger som manglet belegg for å vaere historisk korrekte. Til slutt ville han alltid vaere sikker på, og bare akseptere det som «holdt vann» og var saklig sett riktig! Var han sikker i sin sak, kunne han både vaere steil og vanskelig å rikke!
Som dyktig fotograf sikra han bevis, forfall og endringer gjennom mange tiår. Derfor var han en etterspurt kåsør med sine lysbildeserier og levende, muntlige kommentarer. Utallige historielag, folkeakademier, skoleklasser og foreninger fikk besøk og hadde fine opplevelser under hans talerstol. Han har derfor som få andre fortjent den kommunale Kulturprisen som han fikk så tidlig som i 1984...
Personlig regner jeg Gunnar som en av mine beste informanter og samtalepartnere, og hans interesser spente vidt! På vegne av alle «innvandrere» i Bamble, som av Gunnar har mottatt den første, basiske informasjon om kommunens lokalhistorie, er det grunn til å gi han saerlig honnør og en stor takk!
Det siste tiåret svikta helsa. Han levde med to alvorlige diagnoser; KOLS og Parkinson, og kjempa tappert mot det fysiske forfallet som begrensa mange aktiviteter. Men psykisk, på det mentale plan, var han klar til det siste og fulgte godt med i lokalaviser og media.
Her lyses fred over Gunnar Lier Olsens minne.
Kaare Bakken