Skal det vaere en bygård?
Ruinene av bygården skulle vaert kastet for flere år siden, men finnes fortsatt i en låve på Venstøp.
– Hvis noen vil ha den kan de få den. Den ligger der bare fordi vi ikke har fått gjort noe annet med den, sier ansvarlig for bygningsvernet ved Telemark Museum, Thor Olav Holte.
Det dreier seg om den aerverdige Cappelengården, eller «Sangernes hus», som den ble kalt. Gården måtte vike plassen i Skien sentrum da Ibsenhuset skulle bygges, og ble plukket ned bit for bit i 1970.
Fortsatt på lager
Tømmeret har vaert lagret utendørs og har gått tapt, men inne i en låve ligger alle de bygningsmessige detaljene intakt. Alle deler er merket, og det finnes tegninger av bygget.
Da Varden besøkte låven den ligger lagret i for snart tre år siden fant vi all kledning, ut- og innvendig, dører, vinduer, listverk og andre bygningsmessige detaljer slik de ble plukket ned for 47 år siden.
– Det ligger der fortsatt, sier Holte.
Telemark Museum hadde tatt vare på det gamle bygget i 45 år da det ble vedtatt i 2015 at gården skulle kastes.
Museet hadde ikke kapasitet til å ta vare på den, den måtte vike plassen for 125 andre bygg museet prioriterte å verne. Bygården lå der kostet penger for lagerplass uten noen framtid.
Først ble Cappelengården lagret på Frogner hovedgård, med alt tømmeret lagret utendørs. Senere ble det flyttet til Flittig, der resten av tømmeret ble lagret under presenning.
Skulle gjenoppføres
– Nå er alt tømmeret borte. Det er bare det utvendige igjen, sier tidligere leder for bygningsvernet ved Telemark Museum, Thorbjørn Løberg.
Da Cappelengården ble plukket ned og lagret var tanken at den kanskje kunne gjenoppføres på et annet sted senere. Det skjedde aldri, og museet klarte heller ikke denne gangen å få gitt bort det som er igjen av bygården.
– Det har vaert et par interessenter og sett på den, men det ble for stort, sier Løberg.
Gården overlevde bybrannen, måtte vike for Ibsenhuset, men skulle gjenreises. Planen da Cappelengården ble vernet var å gjenreise den i Folkeparken i akse med hovedbygningen på Brekke. Gården ble tatt vare på fordi den ble regnet som en typisk, intakt og staselig representant for empirestilen.
Cappelengården ble reist av byfogd Nicolai Benjamin Cappelen i 1833. Huset ble trolig oppført av byggmester Ole Nielsen, etter tegninger av arkitekt Hother Bøttger, som også tegnet Norges Bank i Skien.
Kjente beboere
Flere kjente personer i Skien har bodd her etter Cappelen: tollinspektør Herman Steenstrup, oberstløintnant Blichfeldt, residerende kapellan Johan Willoch Erichsen, og kjøpmann Paulus Hoell.
Etter Cappelen-familien var stadsingeniør Richard Arnold og kjøpmann Hoell eierne.
Da bybrannen hadde herjet ferdig Skien i 1886 sto Cappelengården ganske alene igjen i brannruinene.
Byggherrens navn måtte vike da Skien Mandsangforening tok over bygården, og huset ble kjent som «Sangernes Hus».
Bergingen av huset ble igangsatt i hui og hast høsten og vinteren 1970, fordi byggingen av Ibsenhuset skulle begynte våren etter. Museet fikk rivingsbeløpet og satte i gang rivingen på utradisjonelt vis.
For å få nok mannskaper fikk museet benytte innsatte i Skien fengsel som arbeidskraft. Først fyllekjørere, men etter hvert måtte fengselsbestyreren stille alle fangene til disposisjon for å få revet huset i tide.