Logisk valg av Venstre

▶ Det er til å forstå at Venstres beslutning om å gå inn i regjering med Høyre og Frp er omdiskutert. Dette er sannsynligvis ikke mer komplisert enn at problemet, for dem som ser på regjeringsdeltakelsen som et problem, er Frp – og at det er stor avstand mellom Venstre og Frp, saerlig hva gjelder asyl og innvandringog klimapolitikken. Og selv om Venstre har vaert et støtteparti for den borgerlige regjeringen, har ikke partiet vaert veldig tydelig på at de ønsker å gå inn i regjeringen – snarere tvert imot.

▶ Samtidig er det mye som tyder på at det mest fornuftige partiet kan gjøre, er nettopp å gå inn i regjering. Valgoppslutningen i september viste at partiet hadde tilbakegang fra forrige valg og kom farlig naer sperregrensen. Det er dermed grunn til å anta at rollen som støtteparti ikke har styrket Venstre. Partiet står dermed ved et veiskille: Fortsette som stemmekveg for regjeringen, gå i aktiv opposisjon eller delta i regjering.

▶ Det er åpenbart risiko ved alle alternativer. Samtidig må man våge noe for å vinne noe, og det gir mening å også belyse mulighetene, og ikke bare farene. Ved å gå inn i regjering får Venstre mulighet til å bli et mer synlig parti; man skal ikke undervurdere effekten av en aktiv statsråd eller tre. Samtidig gir dette Venstre muligheten til å påvirke det som er det mest elementaere i politikken: Makt og innflytelse – også på det uformelle planet, og man har – som regel – bedre forutsetninger for dette når man er på innsiden. Hvis man ikke har rent flertall, må man inngå kompromisser for å få innflytelse. Visst kan kamelene vaere store, men gevinstene kan også vaere betydelige. Således er det forståelig og logisk at Venstre nå benytter muligheten.