Ute av syne, ute av sinn?
Sønnen har prøve i naturfag på skolen. Og vi har pugget på mikroorganismer, celler, bakterier og fotosyntese. Naturens minste byggestener.
Noe som bringer tankene inn på plastsortering og hvor lett det er å overse viktigheten av at vi tar ansvar i den saken. For hvor lett er det ikke å putte småplast i vanlig avfall? Enda vi ser hvordan naturen infiltreres av uansvarlige mennesker (inkludert husstanden som er i ferd med å ta seg skikkelig i nakken).
Da jeg var førstereisgutt på et tankskip, gikk bossen (Bos: lederen for mannskapet på dekk), bak på poppen og slang sekk etter sekk med plast og annet avfall rett på sjøen. Mitt forsøk på protest, ble ubønnhørlig stemt ned og enkelt og greit oversett av skipets ledelse. Den maktutøvelsen glemmer jeg aldri, men verst er tanken på all den forsøplingen, som sannsynligvis hadde foregått i årevis, skjer ennå!
Vår generasjon må ta ansvar og innprente våre barn viktigheten av sortering. Bare da har økosystemet sjanse til å overleve – ergo oss!
Til sist vil jeg komme med en oppfordring eller snarere en bønn til alle industri- og emballasjedesignere, produsenter og matvarehandelen; sett krav om at emballasje for framtiden er naturlig nedbrytbar – det er nemlig mulig. Men likevel leverer Tine, og andre produsenter, yoghurt i plastbokser, med plastlokk og plastskje pakket i plast – ett sammensurium av ødeleggende plast. Lever ferskvarer i noe som skal leve like kortsiktig som innholdet.