MED RETT TIL Å LURE
▶ Så har Forbrukerrådet tapt Fondsforvaltningssaken mot DnB. Forbrukerrådet mente kundene var blitt lurt da DnB lovet dem en aktiv forvaltning av et fond, mens realiteten var at fondet fulgte børsindeksen. Retten fant at DnB hadde forvaltet og ikke fulgt indeksen, riktignok ikke en veldig aktiv forvaltning, men heller ikke en slavisk følge av indeksen. Altså hadde DnB sitt på det tørre, de hadde aktivt forvaltet, om enn ikke veldig aktivt. Forvaltningsgebyret for denne lille aktiviteten var høyt, og kundene tapte dermed betydelige beløp til DnB. Altså, lureri, men helt ok for rettsvesenet. Moralen sier oss
noe annet, men det gjelds visst ikke.
Petter Øygarden får lov til å bygge leilighetsbygget sitt på Frednes akkurat som han vil, til tross for at alle tegninger fram til den kommunale saksbehandlingen viste et annet bygg en det han endte opp med å søke om. Hans advokater i Advokatfirmaet Selmer DA mente det var en menneskerett å få lov til å lure kommunen og bygge som han ønsket. Nå gir våre lokale byråkrater han rett til nettopp det, å lure kommunen. Ikke fordi det er en menneskerett, men fordi det byråkratiske språket er for lite presist til at Petter Øygarden skal måtte følge politikernes intensjoner. Moralsk står Øygardens lureri svakt, men det er det visst ingen som bryr seg om.
Det finnes flere slike lurerier for tur, som deponi i Brevik og sammenslåing av Skagerak Energi og Agder Energi. Deponiet vil skape verdier for noen og tap for andre, men det forsøkes framstilt som noe annet. Energiselskaper skal slås sammen for at Statkraft skal kunne selge med større fortjeneste, men framstilles som om det er en fordel for kommunene. Statkraft ønsker de blåblå å privatisere. Hvem tjener da penger? Lureri fra ende til annen.
Slik kan en fortsette i det uendelige, inn i de politiske sfaerer f.eks. Det er nok å vise til siste ukes regjeringsforhandlinger.