En kamp om ytringsfrihet
Den som trodde at kampen om ytringsfrihet i Norge ble vunnet for over 100 år siden tar sørgelig feil. I høst ble kampen kjempet i Skien Historielags styre.
Selv om retten til trykkefrihet (senere endret til ytringsfrihet i 2007) ble nedtegnet i Norges grunnlov i 1814 for å unngå sensur, er det visst ikke en selvfølge at denne retten håndheves. Det fikk vi erfare i Skien Historielag i høst.
Boka «Kampen om Snipetorp» ble utgitt av Skien Historielag våren 2017. Styret i laget var enige om at dette skulle vaere et bidrag til kampen som pågikk i Snipetorp. Boka ble lagt ut for salg i april, og bokkomité og styre var fornøyde med resultatet. Men tidlig på høsten startet bråket. Ett av styremedlemmene hadde da, etter påtrykk fra noen venner, funnet ut at boka «ikke var historielaget verdig». Greit det, han må mene hva han vil, men det må også andre få lov til.
Bokkomitéen av 2017 og tidligere bokkomitéer har arbeidet under det de trodde var «redaksjonell frihet», og komitéen av 2017 holdt seg til lagets vedtekter som sier at laget skal kjempe for bevaring av historiske miljøer og bygninger i Skien. Men det gjaldt visst ikke i 2017.
To av styrets medlemmer som forsvarte innholdet i boka, ble forsøkt utestengt fra et møte. Resten av styret hadde ingen motforestilling mot utestengelsen, men møtet ble visst ikke holdt. Etter dette begynte bokkomitéens kamp for ytringsfrihet og redaksjonell frihet.
Men styret stod på sitt, og bokkomitéen opplevde at deres spørsmål og brev ikke ble besvart, styret nektet å møte dem for å diskutere problemet, og på spørsmål om styret kunne gå god for boka, ble det svart at styret vil ha fremtidige manuskripter til gjennomsyn før de blir godkjent. Dette ble tolket som at styret ikke går god for boka, og at de vil innføre en form for sensur av fremtidige utgivelser.
Hvilken forfatter vil la seg sensurere av et styre? Etter dette la bokkomitéen ned sine verv. Men så kom seieren. Sammen med sitt oppsigelsesbrev la komitéen fram et meget godt argumentert skriv om redaksjonell frihet, skrevet av en journalist, redaktør og forlegger (og dessuten medlem av historielaget). Da måtte styret gi seg. Bokkomitéens kamp for redaksjonell frihet vant fram.
Men det har kostet, og bokkomitéen får ikke lov til å legge fram sitt oppsigelsesbrev for årsmøtet, slik at de som har valgt dem får se grunnen til at de legger ned sine verv.
Nårenser hvor lett det er å manipulere et styre, håper jeg at bokkomitéen fortsatt blir valgt av årsmøtet og ikke av styret, slik det nå ser ut til å komme som forslag til årsmøtet. Etter min mening er det et forslag som går på at styret vil ha mer kontroll over komitéen (et standpunkt som kom fram i et brev tidligere i høst).
Konklusjonen må da bli: Kampen om Snipetorp er fremdeles uviss, men kampen om redaksjonell frihet i Skien Historielag er vunnet og har fått sin plass i forslaget til lagets vedtekter. La oss håpe at en ev. ny redaksjonskomité for medlemsbladet også kan dra nytte av dette!
Torild Wølner Gundersen.