Major Per Bjørge Kristensen til minne

En naer forsvarsvenn har gått ut av tiden – siste stillingsskritt er tatt.

Kjaere Per!

Vi er mange som er takknemlig for din lidenskap og stå-på-vilje, til gagn for vårt grunnleggende formål; å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Gjennom et helt liv har du vaert aktiv i HV og HV’s Befalsforening og i Nedre Telemark Forsvarsforening.

Men hjertet ditt glødet nok mest av alt for Norske Reserveoffiserers Forbund avdeling Grenland, hvor du i en årrekke var leder. Sist gang i perioden 2006 – 2015.

Vi er mange som har hatt glede og nytte av ditt ukuelige engasjement for forsvarssaken. Mange har latt seg inspirere og forsøkt å følge i dine fotspor. Og, det er ikke for hvem som helst. Per hadde nemlig størrelse 52 i sko.

På Befalskolen for Infanteriet i Sør-Norge, på Heistadmoen, møtte jeg deg for første gang i 1971. Du gikk i eldste kull og jeg i yngste. Alle ble vi tildelt et eget nummer. Uavhengig av det, for oss var du 52 Kristensen!

Årene går. Vi møtes igjen i NROF avdeling Grenland. En dag på en av våre mange skyteøvelser ser Per at jeg mangler distinksjoner på feltjakka. Han tar fram et par han har i reserve og gir dem til

meg. I dag er det hans distinksjoner som hviler på mine skuldre.

Vi er nødt til å gi honnør til familien din også, Per, til kona di Marit og sønnen din Kristian. For de har på sitt vis bidratt og tatt del i ditt engasjement for Konge og Fedreland. Uten den aksepten og forståelsen fra innsida er det ikke sikkert det hadde vaert like greit å stå på som du har gjort.

Og, det vil jeg si deg, Per, når du av og til gløtter gjennom skylaget og ser hva vi holder på med her nede, da skal jeg love at du vil kjenne deg igjen.