– La hunden leve
Hunden som bet treåringen, er polsk. Den var med eieren på ferie til Skien.
▶ Hunden sto i hundegård da uvedkommende tok seg inn på eiendommen til Grazyna KornelukThor.
▶ Hun ber om at den blir sendt hjem i plombert bur i stedet for å avlives. Advokat mener saken bør prøves for retten.
I Høyanlia sitter Grazyna Korneluk-Thor og går gjennom korrespondansen hun har hatt med politiet og politiadvokaten etter tragedien i Maurtua barnehage. Hun var på ferie da tragedien skjedde. Sønnen og hans polske kjæreste var på ferie i Norge og bodde i huset.
– Jeg hadde bygd hundegård til hundene. Jeg visste at kjæresten til sønnen min ville ha de med seg, så jeg tenkte det ville være fint å ha en hundegård til dem, sier hun.
– Det er min skyld det som skjedde. Hadde hundene vært inne, ville det aldri skjedd. Jeg er lege. jeg vet hva slags skader dette barnet har fått. Denne tragedien må jeg og min familie leve med resten av livet, sier hun.
En tredjeperson har vært med
Fredag 17. november dro det unge paret av gårde for å kjøpe fôr på Felleskjøpet. Begge hundene ble plassert i hundegården, og så ble døra stengt med godkjent norsk sikring samt en ekstra sikring i form av en kjetting. De var borte i 20 minutter.
Da de kom tilbake så de den ene hunden på gresset foran Bakkane sykehjem. De fikk henne i bilen, og da oppdaget de at politiet gikk med den andre hunden i bånd. Deretter dro de sammen med politiet tilbake til huset, der så de at hundegården sto åpen.
– Paret ba om at det ble tatt fingeravtrykk av sikringen, men de fikk beskjed om at det var for vanskelig, forteller hun.
Uten betydning for saken
– De kunne ikke tro det. Det som skjedde med denne treåringen; det er helt forferdelig, men hunder klarer ikke å åpne en slik sikring i døra, sier hun.
– Det er en tredjeperson som har åpnet hundegården og sluppet hundene ut, sier hun. I brevet til politiet og politiadvokaten påpeker hun nettopp dette, sier hun.
I svaret fra politiadvokat Christian Heitmann Ytterbø heter det:
«Om noen eventuelt har sluppet den løs fra deres hundegård i forkant av hendelsen er uten betydning for avgjørelsen.»
7. desember vedtok politiet å avlive den såkalte ulvehunden.
Klaget på vedtaket
Dette vedtaket har eieren via Korneluk-Thor påklaget. Siden hendelsen har den to år gamle hunden Perun stått på kennel et sted i Telemark. Prisen er 250 kroner døgnet. Gjennomføres avlivingsvedtaket, må eier også betale for avlivningen.
– Regler for hunder og hunderaser er annerledes i Polen enn i Norge. Eieren tilbyr å frakte hunden i plombert bur hjem til Polen, men har fått avslag. Hvorfor, spør hun.
– Norges lover handler om å sikre det norske samfunnet. Formålet er vel ikke hevn, spør hun fortvilet.
Aldri vært aggressiv
Hun understreker at hundene i tillegg til å stå i hundegård alltid ble luftet med munnkurv.
– Det er vanlig i Polen å bruke munnkurv på alle hunder. Dette er en hund som aldri har vist aggressiv atferd, sier hun. Hun har vanskelig for å tro at hunden gikk løs på treåringen uten at noen har framprovosert handlingen.
– Barnet ble ikke bitt da det lå på bakken. Siden barnet ble bitt foran på leggen har det blitt bitt etter at det ble løftet opp. Hvis hunden ble sparket etter i det barnet ble løftet er det naturlig at den vil forsvare seg. En av de barnehageansatte skal ha satte fingrene i munnviken på hunden. Det er ikke mulig hvis hunden er aggressiv, sier hun.
Kvinnen har bedt om å få snakke med foreldrene til treåringen, men de har takket nei.
– Det er årsaken til at jeg står fram i avisa. Jeg syns dette er en veldig vanskelig sak. Dette er ikke min hund. Jeg snakker på vegne av min sønns 21 år gamle polske kjæreste som ber om å få lov til å få tilbake hunden sin, sier hun.
Hjemme i Polen lengter den unge kvinnen seg syk etter hunden som ble igjen i Norge.
– Hundene er barna hennes. Jeg har bedt om å få se hunden, men jeg får ikke lov. Hvorfor ikke? og hvorfor kan ikke hunden sendes tilbake til Polen? Hva oppnår vi med at denne unge kvinnen kan bli syk, spør Korneluk-Thor.
Hunden bør utvises
Avliving av hund som har ska- det noen reguleres, i følge advokat Johan Henrik Frøstrup, av hundelovens § 18:
I første ledd står det blant annet:
«En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært til stede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i framtiden og hundens nytteverdi.» Andre ledd lyder:
«Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fram
for å avlive. »
– I denne saken er det mye som tyder på at saken kan løses etter andre ledd, sier advokat Frøstrup.
Han peker på at hunden med sikkerhet kan fjernes som fare ved å flyttes til Polen.
Dessuten er det heller ikke andre forhold som tilsier at hunden er generelt aggressiv.
– Da bør ikke avlivning finne sted, sier han og minner om at departementet i forarbeidet til loven trakk fram eksempler på situasjoner hvor hunden har vært bundet forsvarlig på hundeholderens eiendom og noen har tatt seg inn til dyret.
– Her har vi en situasjon hvor hunden både har vært i hundegård, samt at hundeeier benyttet seg av munnkurv da den ble luftet. Dette er en sak som burde vært prøvet for retten, sier Frøstrup.