Snøkaos og menn med og uten hatt

Ofte er det best å bare late som om man ikke hører det som blir sagt. Mange legger klokelig nok det døve øret til, enda så godt de egentlig hører på det øret. Det er så mye vås man skal ignorere: I det siste er det kommet en del urimelige påstander om at folk er blitt dårligere til å kjøre bil på vinterføre. Grensen til kaos går som vi vet ved fire centimeter nysnø. Det er også kommet noen ymt om at elendigheten skyldes at biliststanden er blitt forgubbet. Jo flere hatter, jo mer kaos. Og det til tross for at man ikke trenger å vaere gammel mann for å ha hatt. Men det er jo en fordel. Mange mener for øvrig det også er en fordel å vaere gammel, så dyrt som det er blitt å ta førerkort. Dagens 80-åringer hadde trolig ikke hatt råd til å ta lappen i dag. Det er heller ikke sikkert kjøreskolene hadde hatt tid til å laere dem alt som må til for å kunne kjøre i dagens samfunn, der man jo hemmes av både snø, glatte veier og idioter i trafikken. Det kreves spisskompetanse for å komme seg fram, i hvert fall hvis det skal kjøres noenlunde trygt. Og det skal det jo.

For øvrig er det mange som føler viktigheten av å presisere at den snøen som har kommet denne vinteren er blåbaer sammenliknet med den som falt lenger tilbake enn det man kan huske. Da var vi heldige hvis vi slapp å gå med truger i 17. mai-toget. Folk som er under 40 år gamle vet i det hele tatt ikke hva skikkelig snøvaer er for noe. Mye tyder på at alt er blitt verre med internett, spesielt vaeret. Noe skal vi jo ha å skrive om på Facebook og i kommentarfeltene. Før om årene måtte folk ta på seg skia og gå flere mil til nabogrenda for å fortelle at det er snøkaos. Og så skulle man gjerne tilbake igjen. Om mulig. Det er mye lettere nå. I helga tok jeg bilde av en snøhaug, la det ut på Facebook og fikk en rekke gode og velfortjente tilbakemeldinger.

Måkeløst bra!