Populaert ansikt
▶ Per Kristian Indrehus er i dag salgssjef i AElvespeilet. På 80-tallet var han en populaer gutt blant jentene, som del av landets første boyband.
– Det var en vanvittig tid, og jeg husker vi faktisk til tider var redd for sikkerheten vår, sier Per Kristian Indrehus.
Muffe eller Gaekki?
Indrehus møter oss på AElvespeilet, der han har jobbet som salgsansvarlig siden oppstarten av kulturhuset i Porsgrunn.
Hjemme i Larvik har tre døtre vokst opp, og veldig tidlig blitt klar over at faren har vaert blant de største popidolene i Norge.
– Vennene har jo mødre, så de fikk det raskt med seg, humrer Indrehus.
Det hele startet tidlig på 80-tallet, med bandet «Drama», med seks tenåringer fra Larvik.
De var mellom 15 og 17 år gamle, og ble popstjerner over natten med sin opptreden i ungdomsprogrammet Halvsju i 1982.
– Det var et program alle så, og hadde en enorm påvirkning om publikum likte det de hørte, sier Indrehus.
Etter albumene «Breaking away» og «High time», valgte Indrehus og Geir Olav Bøkestad å bryte ut og starte en duo. Da startet dramaet for fullt.
– Jeg er ikke stolt over den delen. Vi var unge og blitt ganske høy på oss selv, sier Indrehus i dag.
Resultatet ble en enormt medieprofilert rettssak om rettighetene til bandnavnet.
– Det var spesielt å sitte som 18-åring i en rettssak der Tor Erling Staff spurte deg ut. Faktisk ble den rettssaken bare overgått av Treholt-saken i mediedekning, smiler Indrehus og rister på hodet.
Resultatet ble at Indrehus og Bøkestad fortsatte som duoen «Muffe og «Gaekki» i Creations. –Ogduvar?
– Det er faktisk det vanligste spørsmålet jeg får. Vi var ikke veldig glad i de «hundenavnene», men plateselskapet mente at det var helt riktig, sier Indrehus.
Svaret på spørsmålet, er at Indrehus var «Muffe» og Bøkestad var «Gaekki».
Stjerne på 80-tallet
Bilder av Indrehus og resten av guttene er stereotypen av 80-tallet.
– Jeg får spørsmål om hvordan vi klarte å treffe så bra med
stilen den gang. I fare for å virke litt høy på paera, må jeg si at vi var med på å definere den, smiler Indrehus.
Han har trolig sine ord i behold, for de hadde enorm gjennomslagskraft iblant de unge.
– Mange arrangører ristet på hodet da vi krevde minst 20 vakter foran scenen. Noe slik hadde de aldri hørt om før, men det var nødvendig.
For å trøste de som er fan av Marcus & Martinus eller Justin Bieber – mødrene og bestemødrene deres var ikke det spor bedre.
– Jeg husker postmannen hadde med seg egne bunker med brev hver dag. Telefonen ringte nesten uavbrutt. Heldigvis var det ikke rom for å forsøke å vaere noen annen en Per Kristian i Larvik.
I dag er Indrehus salgsansvarlig ved AElvespeilet, og trives med å bygge opp kulturprogrammet i det han omtaler som «Folkets Hus».
– Jeg tenker at jeg var heldig som fikk oppleve dette i de ti årene det sto på. Nå er det en annen tid, sier Indrehus.
På 90-tallet startet han et studio med videoproduksjon, senere flyttet han hjem til Larvik og jobbet med byutvikling.
Fremdeles kommer forespørsel knyttet til popstjerne-eventyret på 80-tallet, som å stille på ulike 80-tallsshow, uten at det er i planene.
– Før konserten til Justin Bieber i Oslo, ringte en avis for å spørre hvordan han har det nå før han møter alle jentene, humrer Indrehus.