Bjørg Vik til minne

«Takk for vennskap! Takk for tillit!» Disse ordene lyser mot meg når jeg åpner bøker hun har gitt meg. Bøker hun selv hadde skrevet.

Første gang jeg traff Bjørg var på begynnelsen av 1980-tallet. Jeg underviste i norsk på Hakastein videregående skole i Skien. Det var voksenopplaering innenfor psykiatrien. Bjørg svarte ja til å komme og snakke om sitt forfatterskap og den veien hun hadde valgt. En vei som ikke bare hadde vaert enkel. Hun hadde såvisst betalt sin pris for å komme dit hun kom. Det kostet å sette ord på grensene hun utfordret.

Bjørg snakket på sin rolige og kloke måte for mine elever, svaert mange av dem var unge kvinner. Bjørg så hver og en av dem, og hun delte med dem fra sitt liv. Hun møtte dem med oppriktig engasjement. Og de elsket novellene til Bjørg. Hun kom alltid svaert forberedt, og hun avsluttet ofte med en liten konkurranse, og med bokpremier. Det skulle ikke bare vaere alvor. Det skulle også vaere morsomt.

Senere underviste jeg i Skien fengsel, Bjørg sa ja til også å komme dit. Den gang var både menn og kvinner innsatt der, og Bjørg lyttet til deres historier. Hun var alltid en god lytter. Bjørg møtte de innsatte med forståelse og respekt. Hun snakket om aldri å gi opp, og å stå for det man trodde på. Igjen inspirerte og motiverte hun elevene mine. De glemte aldri henne. Hun glemte aldri dem.

Det var interessant, og det var spesielt å vaere venn med Bjørg. Hun lot meg møte spennende mennesker og nye miljøer. Klart det var spennende! Og morsomt! Den siste tiden mimret vi mye, og vi lo når vi tenkte på enkelte detaljer fra felles opplevelser. For hun var mester i å få med seg detaljer. Morsommer, rare detaljer som hun visste å bruke senere.

Da min mor levde, traff hun Bjørg flere ganger hos meg. Min mor hadde fulgt med i Bjørgs forfatterskap fra første stund, og det var rørende å se den nydelige kontakten de to fikk og den interessen og omsorgen Bjørg viste min mor som var blind i sine siste leveår.

Jeg savner Bjørg. Jeg savner de gode samtalene med henne rundt kjøkkenbordet i sene ettermiddagstimer eller på terrassen hennes på varme sommerdager. Alltid med et vell av blå og lilla stemorsblomster i gamle hollandske krukker. Hun var nøye på farger, hun var flink til å skape et vakkert hjem. Slik vil jeg minnes henne der på terrassen. Solbrun og vakker. Alltid med en bok oppslått på det lille, runde bordet. Engasjert og interessert. Og jeg vil takke henne for alt det hun har laert meg, alt det hun har delt!

Takk for tillit! Takk for vennskap, kjaere Bjørg!

Gro Bjørntvedt