#Jegogså og #pelldegvekk

Det er litt fortaerende at alt mulig skal vaere på engelsk, spesielt her i Norge. I utlandet får de nå prate hva slags språk de egentlig vil, men i Norge får vi holde oss til nynorsk og i visse høve også bokmål. Mest utenlandsk har det vaert i debatten om menn som klår på damer og eventuelt omvendt. #Metoo, som det heter. Det er i disse dager man får høre hvem av politikerne som har den beste engelskuttalen. Men noen får jo litt mer øving i å si det enn andre. Her kunne jeg i fleng nevnt flere ledere i store norske samt noen stadig mindre politiske partier. Klåing og klassing har man selv blitt forskånet for, #jegogså. Eventuelt #Egau.

Det er underlig at man måtte finne på en engelsk formulering med noen underlige internettsymboler for å fortelle at spesielt jenter plages av klåfingra mannfolk. Det kan finnes andre varianter også. #Pelldegvekk, ville sendt ut en langt klarere melding til målgruppa.

Før var foreldrene veldig fornøyde hvis poden meldte seg inn i et politisk parti. Det var om mulig bedre enn å hoppe på ski eller å bli med i speideren. Og i hvert fall bedre enn å spille stortromme i korps. Per Inge Torkelsen mente det var bedre at ungdommen fikk en flaske brennevin før idretten tok dem. Nå kan dette muligens overføres til politikken, hadde det ikke vaert for at politikk og alkohol naermest har vaert en side av samme sak.

Men ikke nå lenger. Det skal nemlig gjennomgås både rutiner og settes i verk tiltak, så da er jo alt greit. I visse høve kan det til og med komme på tale å sette ned en komité. Det er nemlig det man gjør med komiteer. Man setter dem ned, slik at alle kan se at noe blir gjort. Deretter blir en komité lagt ned.