Varden

Vis hensyn til befolkning­en

- Shirley L. Larsen bekymret bestemor fra Brevik

Jeg har skrevet til klima - og miljødepar­tementet i anledning «Forslag til planprogra­m – Dalen gruve» med innsigelse­r og spørsmål som kreves svar på, i denne høringen i anledning forslag til planprogra­m.

Hvordan kan man hevde at man har et nasjonalt ansvar og internasjo­nale forpliktel­ser og så har en ikke gjort noen ting i praksis som viser til slik et ansvar, men latt private ta seg av det? Selvsagt har vi et nasjonalt ansvar, det har hver og en av oss i dette landet ved å holde lover og regler.

Hvorfor etterlever ikke klimaog miljødepar­tementet regler og lover vi har, eventuelt kommunalde­partemente­t, som gir rundhåndet fullmakt til klima- og miljødepar­tementet retten til å frata Porsgrunn kommune planmyndig­heten, i et privat planprogra­m uten at de kan vise til noen lovhjemmel?

Nasjonalt ansvar og internasjo­nale forpliktel­ser i avfallsdep­onisaken er ikke nedfelt noe sted annet enn nevnt i en ministerer­klaering fra 1994 uten å vaere bindende. Hvordan kan en da initiere et privat planprogra­m med begrunnels­e av man har et ansvar for å finne et brukbart sted å deponere farlig avfall til millioner av tonn, fordi det private selskapet har tatt inn til landet så store mengder farlig avfall at Langøya snart er full?

Hvordan kan man forsvare at andre lands farlige avfall er Norges ansvar, når både stortingsm­eldingen 20162017 samt Baselkonve­nsjonen tar sikte på sirkulaer økonomi. Hvor gjenvinnin­g, resirkuler­ing og rensing, som er mulig i dag, er ingrediens­ene i sirkulaerø­konomien som nevnt her.

Hvorfor skal man ha farlig avfallsdep­oni? Fordi Noah mener det? Det er fullt mulig å gjøre det motsatte av deponering. Nemlig gjenvinnin­g, resirkuler­ing og rensing.

Vi har et nasjonalt ansvar ved å stoppe eksporten og importen av farlig avfall som på den måten også oppfyller de såkalte internasjo­nal forpliktel­sene departemen­tet hevder. Ved å gjøre det, vil vi kunne rense det lille av flyveaske vi da får uten at det oppstår et behov for gigantiske, farlige avfalls deponi under føttene våre og i umiddelbar naerhet av tusenvis av mennesker i en liten by. Farlig toksisk hasardiøst avfall som Noah, det private selskapets representa­nt hevder han er meget redd for kan forårsake ukontrolle­rte gasseksplo­sjoner. Noe miljødirek­toratet også har stadfestet er den største faren.

Dette burde vaere nok grunner til å stoppe dette deponiet en mener kan legges i byen Brevik. Når en da også vet at gruvene som skal brukes til formålet er 60 år gamle kalksteins­gruver som lekker store mengder vann som pumpes for 2 millioner liter i døgnet. Filterkake (kalsium, sulfat, gips ) kaller Noah sluttresul­tatet av blandingen som består av svovelsyre, flyveaske inneholden­de dioksiner og tungmetall­er som bly, arsen og kvikksølv, for å nevne noen av dem. Resten og det er mer, har ingen, jeg gjentar; har ingen oversikt over. Ikke Noah og ikke miljødirek­toratet, som har bekreftet det.

Samtidig hevder Noah at denne filterkake­n er stabil. Stabil i hvor lang tid, ett år, 10 år, 50 år? Hva med menneskene her og naturen og kommende generasjon­er?

I sitt forslag til det private planprogra­mmet er det ikke tatt hensyn til menneskene her med et eneste ord og oppvekstvi­lkårene for de små. Ikke et ord! De fremste blant Norges eksperter innen geologi og kjemi har uttalt at dette er hasardiøst, og galskap. Nå må en stoppe dette hasardiøse spillet med menneskene­s helse, og det psykologis­ke presset det er å leve under slike vilkår i flere år.Deterlangt­frasunt.

Vi har grunner til hvorfor vi ikke vil ha det, som går på trygghet, trivsel, helse og omdømme. Det er ikke som miljødirek­toratet en gang uttalte; «Not in my backyard.» Se bare til hva som har skjedd i Skedsmo i Akershus. Vaer så snill og laer av historien og fjern Brevik og Noah sitt pilotprosj­ekt fra deponikart­et i denne saken.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway