Museumsstruktur i ny region
Forrige uke inviterte Vestfoldmuseene Telemark Museum, Vest-Telemark Museum og Norsk Industriarbeidermuseum til et regionmøte. Det er spennende og mangfoldige, men svaert ulike museumslandskap som nå møtes.
MuseeneiTelemarkeiesog drives av private stiftelser, mens Vestfoldmuseene slo seg sammen i et IKS. Det har gitt kommuner og fylkeskommune et eierskap og større finansielt ansvar for å drive museumsutvikling. I Telemark har utviklingen vaert mer ujevn og den har ikke kommet i byene, slik tilfellet er i Vestfold.
Vestfold har strukturelle fordeler som Telemark ikke har; kortere geografiske avstander, tettere befolkningsgrunnlag, og mer velstående og større bykommuner. Det har skapt tradisjon for og mulighet til å prioritere institusjonsbygging i en helt annen skala. Slottsfjellmuseet i Tønsberg er en parallell til Brekkeparken, med et friluftsmuseum og store samlinger som dekker hele fylket. I tillegg har museet et funksjonelt administrasjonsog utstillingsbygg med alle de fasiliteter som mangler i Skien, men som vi nå håper å få på plass i Brekkeparken.
Hvilke konsekvenser kan en felles regional forvaltning få for museene i Telemark? Ulikheten i eierstruktur, organisasjonsmodell og basisøkonomi vil bli en utfordring. I Vestfold følger fylket aktivt opp eierskapet inn mot forvaltning og politikk, og vertskommunene yter det mangedobbelte i tilskudd i forhold til våre kommuner. I Telemark er fylkeskommunen primaert en bevilgningsinstans og har, med noen unntak, ikke tatt noen aktiv rolle som utviklingsaktør. Denne forskjellen gjør at våre museumsregioner stiller med en asymmetrisk økonomisk basis og ujevnt faglig utviklingsnivå.
Kravene til profesjonalisering og attraksjonsutvikling vil øke i fremtiden, og med det også driftskostnadene. Samtidig vet vi at de statlig tilskuddene sannsynligvis ikke vil øke. Det vil føre til et mye sterkere press på lokale og regionale bidrag og prioriteringsevne enn i dag. Det kan føre til at flere lokale museumsenheter vil falle utenfor det statlig finansierte museumssamarbeidet. De blir å anse som private samlinger der driften kun baseres på kommunale midler og dugnadsinnsats.
Dette er ikke nødvendigvis negativt. Forsøket på å drifte mange lokale museer uten tilstrekkelig driftsgrunnlag og uten muligheter for å følge med i den nasjonale museumsutviklingen, har skapt frustrasjoner som kunne vaert unngått dersom de hadde forblitt utenfor konsolideringen. Kravene som må oppfylles for å oppnå statlig finansiering er og bør vaere strenge, og bør kun legges på de institusjoner som har økonomisk ryggrad, høy attraksjonsverdi og lokal politisk vilje til å oppfylle dem.
Regionsammenslåingen vil vaere en god anledning for Telemark til å vurdere hvor mange museer som bør løftes inn en ny region der de må konkurrere om midler med, men også samarbeide med veletablerte, faglig sterke institusjoner.
Telemark har mange flotte museumsfyrtårn som kan løftes inn i en ny region. Norsk industriarbeidermuseum på Vemork og Lysbuen på Notodden forvalter industriell verdensarv, VestTelemark Museum har en rik folkekulturarv med unike middelalderbygninger. Telemark Museum har barndomshjemmet til Henrik Ibsen, Brekkeparken, Porselenssamlingen fra PP og Ulefos hovedgård. Telemark Museum har dessuten utviklet et av Norges åtte godkjente og statlig finansierte vitensentre, DuVerden. Dette blir det svaert viktig å hegne om i den nye regionen, der Vestfold er et viktig marked.
Telemark Museum ser utelukkende positivt på de muligheter som nå kan åpne seg. Vi har mye å laere av og mye å samarbeide med Vestfold om. Vi har felles tematikk innen by-historie, herregårdsanlegg, eldre historie og kystkultur, og vi har begge viktige kunstnerhjem; Munch i Åsgårdstrand, Ibsen på Venstøp og Kittelsen i Kragerø.
Vi har samlet sett en unik, mangfoldig og attraktiv kulturarv i Telemark, men har ikke klart å bygge museumsinstitusjoner så solide som de bør vaere, hverken med hensyn til fysiske fasiliteter, kunnskap, og forskning eller driftsøkonomi. Publikumspotensialet og attraksjonsutviklingen er derfor langt fra fullt realisert. Her har vi som museumsregion og reislivsdestinasjon mye å tataki.
Telemark som merkevare må forsterkes og museenes rolle i det arbeidet er viktig. Men det krever en gjennomgang av struktur, ambisjon og utviklingspotensial. Vi må bestemme oss for hvor mange museer Telemark skal ha og hvordan de skal finansieres og drives. Telemark må prioritere, sette seg klare og baerekraftige mål og utvikle solide strategier for hvordan de målene skal nås.