Blir vi hørt denne gangen?

Klima- og miljødepartementet ønsker på ny innspill til deponisaken i Brevik. Det er med blandede følelser Naturvernforbundet igjen fremmer sine synspunkter.

Inovember 2015 vedtok Landsmøtet – forbundets høyeste organ - en sterkt kritisk uttalelse til departementet og direktoratet. Våre krav om en nasjonal plan for farlig uorganisk avfall ble ignorert, og nå er «forslag til planprogram – Dalen gruve» igjen ute på høring. Naturvernforbundet har sendt nedenstående uttalelse til departementet, og forventer respons i henhold til det.

Naturvernforbundets landsmøte vedtok i 2015 en uttalelse som krevde en fullgod nasjonal plan for deponi av uorganisk industriavfall. Naturvernforbundet er svaert kritisk til den lokaliseringsprosessen som er drevet frem, hvor naermiljø og miljøsikkerhet ikke har vaert blant de syv lokaliseringskriteriene. Videre er det helt essensielt at en slik plan ser på mulighetene for minimering, gjenvinning av farlig uorganisk avfall og finne fram til en akseptabel lokalisering av et deponi der det også tas hensyn til miljøsikkerhet og en tilstrekkelig avstand til bebyggelse og sårbar natur.

Dette er ikke blitt gjort, og i stedet velger statlige myndigheter å kjøre en planprosess i henhold til plan- og bygningsloven (PBL). Vi oppfatter at denne lovens bestemmelser tar som utgangspunkt at det aktuelle tiltak er hjemlet i annet lovverk, politiske vedtak og samfunnsaksept. Loven og dens forskrifter ivaretar konsekvensevaluering av at tiltaket iverksettes, ikke om det skal skje. Det ene er like viktig som det andre, men når det grunnleggende «om» bare formuleres som «Norge må ha et deponi for farlig avfall» (statsråd Helgesen i Telemarksavisa 10. januar 2018) blir det åpenbart at noe vesentlig mangler i beslutningsgrunnlaget. Stortingsmelding nr.45 (2016-2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulaer økonomi er hverken spesifikk nok eller egnet til å kunne forsvare en beslutning om hvor et eventuelt deponi skal ligge.

På et prinsipielt nivå mener vi derfor at hele prosessen må stanses. Vi trenger en faglig god gjennomarbeidet plan for deponi av uorganisk industriavfall, ikke et forhastet vedtak om å legge det til ett sted, i dette tilfellet Brevik. En god lokaliseringsprosess vil sikre aksept for hva det endelige stedet for deponi måtte bli. Dette er en innvendig som gjelder mot alle de tre foreslåtte stedene for deponering av farlig avfall. I tillegg til dette prinsipielle kravet har Naturvernforbundet følgende å si til planprogrammet for Dalen gruve.

Naturvernforbundet i Grenland har ved flere anledninger gått mot etablering av et deponi for farlig uorganisk industriavfall i Grenland, og vil følgelig heller ikke at det nå utarbeides et planprogram for dette. Dette fordi tiltakshaver ønsker å plassere mange millioner tonn farlig avfall under etablerte boligområder i en by, med alle de ulemper dette fører med seg, og der langtidsvirkninger av sjøvannslekkasjer, gassutslipp og ytterligere forurensning av fjordene ikke kan utelukkes. I EU er det krav til minsteavstand fra slike deponier til bebyggelse, noe man synes å lukke øynene for i dette tilfellet. Anlegget ville vaert ulovlig etter disse avstandsreglene. Det at tiltakshaver nå også ønsker å legge innskipningen av avfallet til Kongkleiv på østsiden av Frierfjorden, i stedet for via eksisterende havn i Eidangerfjorden, representerer en vesentlig endring i forhold til tidligere. Kongkleiv ligger i et LNF-område hvor den viktige Frierstien går. Området er vesentlig for Eidangerhalvøya som turområde, og Kongkleiv representerer noe av det mest fredelige og idylliske her.

PBLs §1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag presiserer at «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas saerlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Det skal sterke grunner til å omgjøre LNF-kategoriseringen og omgå PBLs §1-8, spesielt når Kongkleiv lanseres som et alternativ til en annen lokalitet med tilsvarende sterke miljøbetenkeligheter. Dette må planprogrammet og eventuelt senere plan respektere og vie tilstrekkelig oppmerksomhet.

Naturvernforbundet har bedt om at mulighetene for avfallsminimering og resirkulering utredes. I ytterste konsekvens må man også stille spørsmål ved om den industrien som produserer avfallet NOAH tar imot (hovedsakelig Kronos Titan og søppelforbrenningsanlegg), skal få lov å fortsette å produsere så store avfallsmengder for deponi. Vi ber om at planprogrammet blir utformet slik at disse forhold blir belyst.