Kutt i tilbudet til rusavhengige

Lokalpolitikere over hele landet står i tøffe økonomiske prioriteringer. Det er mange uløste oppgaver.

Iden nye regjeringserklaeringen går det frem at kommunene må belage seg på faerre kommunale inntekter i form av mindre eiendomsskatt de neste årene. Kommuner som nå må effektivisere ytterligere som følge av bortfallet av inntekter, blir stilt overfor vanskelige prioriteringer.

Actis er redd for at rusomsorgen blir taperne i denne prioriteringskampen. De rusavhengige er en gruppe som ofte ikke blir hørt. De mangler sterke stemmer i lokalsamfunnet som målbaerer deres sak. Ofte er tilbud til rusavhengige midlertidige.

En forskningsrapport fra Telemarksforskning viser at bare 41 prosent av kommunene i undersøkelsen sier de brukte de frie midlene bevilget til rusarbeid i tråd med de statlige føringene i 2016. I 2017 var det kun 34 prosent av rådmennene som budsjetterte med å bruke midlene til rusfeltet i tråd med føringene. I tillegg slår en fersk kartlegging fast at én av fire kjente sprøytenarkomane ikke har tilgang til rent brukerutstyr der de bor.

Actis er bekymret for at politikernes gode intensjon om et løft for rusomsorgen i kommunene blir satt under press ved at kommunenes inntekter reduseres. Kommunene må sørge for gode og stabile tjenester, som lavterskel helsetilbud og utdeling av brukerutstyr til de tyngste brukerne, samt et ettervern som gir en reell mulighet til å lykkes med et rusfritt liv etter behandling eller soning.

Dessverre ser vi at kommunenes frie midler ikke kommer rusfeltet tilstrekkelig til gode i dag. Det påhviler lokalpolitikerne et stort ansvar for å prioritere de mest sårbare i vårt samfunn i årene som kommer.