Bodene har gitt Reidun uvenner
Reidun Gjersø har brukt hundretusener av kroner og utallige timer på å slåss mot Kragerø kommunens pålegg om å rive to gamle boder. Og hun gir seg ikke.
Reidun Gjersø (70) nekter å rive to gamle boder i Kragerø. Det har kostet enorme pengesummer og gitt henne mange uvenner i nabolaget.
Dette er min metoo-kampanje for åpenhet og mot grov forskjellsbehandling, sier den 70 år gamle kvinnen som bor i Oslo, men har hytte på idylliske Kjerringholmen i Kragerøs skjaergård. Den grove forskjellsbehandlingen hun snakker om gjelder byggesaksavdelingen i Kragerø.
– For en utenforstående kan det gi assosiasjoner til korrupsjon, sier hun.
Kjemper på to fronter
Reidun Gjersø kjemper en kamp på to fronter. Den ene er mot Kragerø kommune om å slippe å rive bodene som, ifølge kommunen, er satt opp ulovlig. Og som dessuten er i strid med kommunens regler for bygging i strandsonen.
Den andre fronten er mot naboene som hun gang på gang har «angitt» til kommunen for å ha bygget ulovlige boder, annekser og brygger. Hennes viktigste argument for å beholde bodene, er nemlig at naboene hennes har sluppet unna med større ulovligheter.
I flere brev til Kragerø kommune, ramser hun opp navngitte naboer og viser til boder, brygger og påbygg som de har satt opp ulovlig og sluppet unna med det. I et klagebrev i høst skrev hun at «Det koster meg mye å måtte angi naboer, men jeg ser ingen annen løsning for å få en «smule» rettferdighet.» Dette har blitt lite verdsatt av naboer, som skyter tilbake med grov skyts.
Fløy bodene inn med helikopter
La oss gå tilbake til begynnelsen: Reidun Gjersø kjøpte den idylliske hytta «Krokstua» på Kjerringholmen i 1998. Hytta er av enkleste slag, spikret sammen av brukte kassebord en gang på 1960-tallet. Den er bare 30 kvadratmeter stor, har en sovealkove med to soveplasser og mangler innlagt vann og kloakk. Men Gjersø trivdes der, tross en konflikt med naboen som hun mener flyttet et grensemerke fire meter inn på hennes tomt. Dette ble det jordskiftesak om, men Gjersø tapte. Ifølge henne selv var årsaken at advokaten hennes ikke gjorde god nok jobb med å finne dokumentasjon.
Men i 2005 kommer det som siden har vaert stridens kjerne: De to bodene, eller anneksene som Kragerø kommune kaller dem. De er henholdsvis 7,5 og 12 kva- dratmeter store. Bodene er også spikret sammen på billig vis en gang på 60- eller 70-tallet. Reidun Gjersø fikk dem gratis fra en venn på Oterøy, som ikke behøvde dem lenger.
– Jeg kjente en som fløy helikopter på fritiden, og han tilbød seg å flytte dem til min tomt på Kjerringholmen. På forhånd hadde jeg sett meg ut et sted på tomta der jeg kunne «trae dem inn i landskapet» slik at naturen fikk spille første fiolin, forteller Gjersø.
Kommunen krevde riving allerede i 2007
Det tok bare noen uker før Kragerø kommune oppdaget at det var kommet opp to nye bygg på Kjerringholmen, uten at Gjersø hadde søkt om tillatelse. 30. august 2005 sender kommunen brevet som skal bli det første i en (hittil) endeløs krangel om de to bodene på Kjerringholmen.
Klager, vedtak, utsettelser og beskyldninger sendes fram og tilbake i årevis. 1. mars 2007 vedtar Kragerø kommune at de to bodene må rives. Reidun Gjersø hyrer inn advokat og klager vedtaket inn for Fylkesmannen i Telemark. Mer enn ett år senere – 4. mars 2008 – bestemmer Fylkesmannen at klagen ikke skal tas til følge: Hun må rive hyttene sine innen 20. april 2008.
Det blir sendt flere brev til Gjersø med varsel om dette, men hun hevder at ingen av disse brevene kommer fram til henne. «Retten har inntrykk av at saksøker med dette har forsøkt å utsette rivingen så lenge som mulig, fordi hun ønsker ekstra sengeplass på hytten sin», skriver en dommer i Nedre Telemark tingrett i saken i 2009.
Kostbart tap i rettssalen
For Reidun Gjersø tar saken til retten, men hun taper der også: 30. oktober 2009 kommer dommen fra Nedre Telemark tingrett: Full støtte til Kragerø kommune. Reidun Gjersø må betale kommunens saksomkostninger på 58.000 kroner pluss sine egen advokatregning på omtrent det samme. Hun betaler de sure pengene, men river fortsatt ikke bodene sine.
– Jeg tror på rettferdighet og likhet for loven,sierhun.
I forbindelse med rettssaken må hun altså ut med over 116.000 kroner. I tillegg har tusenlappene fløyet ut til advo-
kater som har skrevet brev og til gebyrer hos kommune og forliksråd. Totalt har hun brukt flere hundre tusen kroner.
– Og det har kostet meg uendelig mange dagsverk, utallige ydmykelser og mistillit til offentlige etater, sier hun.
Gang på gang får Reidun Gjersø beskjed fra kommunen om at hun kan få beholde én av bodene, hvis hun følger reglene i kommuneplanen: Bare én bod, maks. størrelse 15 kvadrat, boden må plasseres slik at den danner tun med hytta.
– Men tre av mine fem naermeste naboene har to ulovlig oppsatte boder som ikke danner tun, sier hun til Varden.
Gjersøs boder ligger ca. 13 og 16 meter fra hytta. Hun mener dette utgjør et tun, men kommunen er uenig. Til slutt søker hun likevel om å bygge en 15 kvadrats bod på kommunens premisser, og hun får innvilget søknaden i august 2010. Men tre år senere går dette løyvet ut på dato, uten at de gamle bodene er revet og uten at den nye er bygget.
Tror at kommunen har gitt opp
Etter tap i tingretten i 2009 fortsetter korrespondansen med kommunen. De eneste som tjener på kranglesaken er Reidun Gjersøs advokater, som stadig skriver brev om forskjellsbehandling, og klager enda en gang til Fylkesmannen.
– Hvorfor gjorde du det ikke slik kommunen ønsket, så du kunne fått saken ut av verden, spør Varden.
– Kommunen vet jo ikke selv hva den ønsker, og ikke ser det ut som den vet hva et tun er. Det er ikke mulig å plassere en bod noen annet sted, uten at det kommer i veien for en framtidig utbygging av hytta mi, eller at det blir stående i silhuett og ser skjemmende og stygt ut fra sjøen, sier Gjersø, som mener at hennes plassering av bodene er mest i tråd med strandloven.
I 2011 blir det stille fra kommunen, blant annet fordi byggesakssjefen slutter. Gjersø tror stormen er ridd av og at byggesaksavdelingen innser at de må behandle henne likt som naboene, som får ha sine ulovlige byggverk i fred.
Lister opp 14 lovbrudd hos naboene
Men i 2016 tar den nye byggesakssjefen, Per Arstein, tak i saken på nytt. Det blir ny befaring etter at kommunen har «fått henvendelse om at det foregår byggearbeid på eiendommen», står det i det første brevet fra kommunen i 2016.
– Naboens svigersønn fortalte meg at det var han som hadde kontaktet kommunen, sier Reidun Gjersø.
Etter befaringen konkluderer kommunen med at hun har bygget trapp og platting uten å søke byggetillatelse. Kommunen setter i gang en ny runde, selv om Gjersø mener hun bare har erstattet ting som eksisterte fra før, og ikke gjort noe som er søknadspliktig.
Forholdet er iskaldt mellom naboene. Og det blir ikke bedre av brevet Gjersøs advokat sender til Kragerø kommune 30. januar 2016: advokat Jan Inge Thesen lekser opp 14 punkter om påståtte ulovlige byggverk hos navngitte naboer på Kjerringholmen. Brevet er rikt illustrert med bilder fra naboenes ferieparadiser.
Harde angrep fra naboer
Ikke overraskende får hun svar på tiltale når hun søker om byggetillatelse og sender ut nabovarsel etter dette: Flere naboer oppfordrer kommunen til å avslå søknaden og rive bodene hennes. Et ektepar i en av nabohyttene siterer fra et 12 år gammelt brev som Gjersøs eksmann skrev like etter en bitter skilsmisse: «Hun følger aldri opp egne utsagn og løfter,» er en av påstandene som siteres.
– Hvordan er forholdet ditt til de naermeste naboene blitt?
– Helt forferdelig, men sånn blir det når kommunen driver «kokkelimonke» og favoriserer noen istedenfor å behandle folk likt. Kamp mot urettferdighet er mitt varemerke, sier kvinnen som selv har et coachingfirma som heter Ubuntu, noe som betyr medmenneskelighet og rettferdighet, forklarer hun.
Hyttegleden er redusert
– Har bod-krangelen ødelagt gleden din ved å vaere på hytta?
– Gleden er redusert, men jeg ønsker å bruke de ressursene jeg har på å stå opp imot grov forskjellsbehandling og beskytte meg og andre mot urettferdighet, svarer Gjersø. og understreker at hun ikke angrer på at hun har tatt kampen som har vart i over 12 år.
Reidun Gjersø lurer på om korrupsjon og kameraderi kan vaere årsaken til at Kragerø kommune – slik hun ser det – lar noen slippe unna med ulovligheter, og andre ikke. Det avvises blankt av byggesakssjef Per Arstein.
– Vi har nylig avsluttet en forvaltningsrevisjon på byggesaksbehandlingen vår, der korrupsjon var tema. Den konkluderte med at vi hadde gode rutiner før og har enda bedre rutiner i dag, sier byggesakssjefen.
Skal undersøke påståtte lovbrudd
Men han viser også til at de påståtte ulovlighetene som Reidun Gjersø har påpekt, nå vil bli undersøkt. I et vedtak fra Hovedutvalg for plan bygg og miljø fra 6. desember 2017, heter det nemlig at «Rådmannen bes følge opp ulovligheter nevnt i saken». Dette gjelder de bryggene og bodene og trappene som Reidun Gjersø har påpekt hos naboene sine.
– Vi vil følge opp hver eneste påstand som står i klagen. Det vil vi prioritere og hvis det er bygget i strid med tillatelse i noen sakene, vil vi selvfølgelig ta tak det, sier byggesakssjef Arstein.
For øvrig har hovedutvalget nok en gang vedtatt at Reidun Gjersø må rive bodene, trappene og plattingene sine, men at kommunen er positiv til søknad om en bod som er i tråd med kommuneplanens regler. Gjersø har klaget på vedtaket, og saken ligger nå hos Fylkesmannen i Telemark nok en gang. Saksbehandlingen der tar ca. et halvt år, og i mellomtiden står bodene der de har stått siden 2005.
Må Egeland mekle på Kjerringholmen?
Bodkrangelen, grensetvisten og alle brevene der hun har påpekt ulovligheter hos naboene, har ført til at Reidun Gjersø er kommet på kant med mange av sine naermeste hyttenaboer. Men hun forteller at hun fortsatt har et godt naboskap fredsmekler Jan Egeland. Han har vaert med å forhandle fram våpenhviler både i Guatemala og mellom Israel og palestinerne. Kanskje er det Kjerringholmen som trenger ham nå?