Lading av mobile ladere

Mange mener nok at et menneskers grunnbehov er mat, søvn og ikke minst tak over hodet. Noen ville kanskje også føyd til fotball, men det er unødvendig å flåse på den måten. Derimot: Blant menneskers grunnleggende behov har det føyd seg til et par hull i veggen, gjerne med gode forbindelser til Skagerak Energi eller andre gode leverandører av kilowatt. Man ser det på flyplasser, kafeer og andre steder der folk må tigge strøm: Hvor er det mulig å få ladet telefonen? Desperasjonen i blikket tyder på at noe katastrofalt er i ferd med å skje. Tele- fonen kan sulte i hjel. Dette skjer ikke minst når folk er på ferie for å lade opp batteriene, som det heter. Det bevertningsstedet som kan skilte med grundige lademuligheter er garantert å overleve både dårlig omdømme og skjenkepolitiets prikkjakt. Gulosten på rundstykket må gjerne vaere svett og tørr, så lenge servicen i stikkontakten er bra.

Livet er blitt en evig ladeprosess. Det er som vi vet ikke bare telefoner som truer med å logge ut hvis de ikke får strømkvoten. Biler som ikke tåler bensin må tjores til ledninger før de kan sluke nye mil. Radioer, barbermaskiner, lekebiler og baerbare EDB-maskiner må også en tur innom strømnettet naermest daglig. I det siste er det kommet en god del flotte ledningsløse ladere som man kan ta med seg naermest som en slags nistepakke med strøm. Er det sånn at disse også må lades, muligens ved hjelp av andre medbrakte ladere? I så fall er man egentlig like langt. Egentlig er man enda litt kortere.

Tidligere kunne vi bruke sigarettennerne i bilen til å lade mobiltelefonen. Men nå er det vel slutt på at doninger leveres med den slags tøysete ekstrautstyr. Det er ikke engang askebeger, så nå må pølsepapiret mellomlagres på gulvet. Pølser er en nødvendighet for å lade kroppen.