Svømmebasseng i elva
Opp gjennom de siste årene har KrF i Porsgrunn hatt en rekke forslag som har hatt som mål å gjøre Porsgrunn til en enda bedre kommune å bo i med en fremtidsrettet byutvikling. Reaksjonene på disse, og saerlig dette siste, gjør at jeg har gjort meg noen refleksjoner.
Forslaget om svømmebassenget kom opprinnelig ikke fra meg personlig, men det var jeg som i utgangspunktet målbar det. Det var en av våre tillitsvalgte som hadde sett bassenget i Arendal og tenkte at det var en ide som muligens kunne overføres til oss, noe jeg var og er fullstendig enig i.
Bassenget i Arendal er en beviselig suksess. Mye på grunn av bassenget er Arendal gjestehavn nominert som «Årets gjestehavn» av Båtmagasinet. Investeringen har kostet, men driftsutgiftene er lik null.
Så hvordan blir et slikt forslag mottatt i Porsgrunn? Jo, her blir det latterliggjort, karakterisert som galskap, og man lurer på «hvilken verden befinner han seg i». Jeg har ingen personlig prestisje i denne saken, ideen var som nevnt ikke opprinnelig min, men det er ikke til å unngå at jeg da tenker: Det må ikke bli slik at det vi i Porsgrunn blir best på er å skyte ned ideer og si nei til ting.
Bassenget var ikke ment å skulle fortrenge andre investeringer i idrettsanlegg, selv om noen har skrevet at det er «et infamt forslag fra Samdal» om akkurat det. Bassenget var tenkt som et bymiljøtiltak, noe som ville bidra til å fylle byen med yrende liv om sommeren.
Men selv om det ikke primaert skulle vaere et idrettsanlegg ville det kvalifisere til tippemidler, og dermed ville prisen bli 13 millioner kroner, ikke 20. Men også dette er mye penger. Og i utvalget foreslo vi ikke å bruke penger nå, bare ta med ideen videre. Hvor mange år tok det for eksempel ikke før skøytebanen i rådhusparken ble en realitet? Men ikke en eneste fra de andre partiene ville det. Noen har sagt at vi heller skal bruke penger på barn og eldre enn på sånt tull som det her. Vi er selvfølgelig enige at vi skal bruke penger på barn og eldre. I budsjettet for 2018 var det KrF som kjempet gjennom en stor ekstrabevilgning til tidlig innsats i barnehage og skole. Og de siste 10 årene har kommunens pengebruk økt med ca. 70 prosent, mens prisstigningen har vaert drøyt 20 prosent. Nesten alt av disse midlene har gått til barn, unge, og eldre.
Men vi trenger også gode bymiljøtiltak. For det er et kjedelig faktum at vi nesten ikke har tilflytting. Det er da jeg tenker at første forutsetning er: Få de som reiser forbi til å ta en stopp, slik at vi kan gi dem en god opplevelse av Porsgrunn. For eksempel har vi alle båtturistene som skal opp og ned Telemarkskanalen hver sommer. I Arendal er det omtalte bassenget plassert i gjestehavna. Men vi har ikke en gang en ordentlig gjestehavn å tilby.
Det bygges nå et nytt hotell på Kammerherreløkka, og med Porsgrunn som et knutepunkt innen ikke så mange år er det mange som ser for seg muligheten for at vi blir en konferanseby. Da må vi også se for oss at noen av konferansedeltakerne stikker nesa utenfor hotelldøra for å kunne fortelle hvordan det var i Porsgrunn når de kommer hjem. Enn om de da hadde sett et yrende folkeliv i parken, masse mennesker på den nye utekafeen ved biblioteket, og en strøm av mennesker fram og tilbake mellom parken og amfiet og et eventuelt basseng i elva der.
Så kjaere politiske kolleger: Skyt ned ideene våre hvis dere vil, men kom med noe annet, da. Noe som ikke alle har, og som kan gjøre Porsgrunn til stedet folk ønsker å flytte til. Og bli boende når de først er her. Følg med i Facebookgruppa «Levende byrom Porsgrunn», og la oss sammen skape en levende by.
Tord Samdal