Skal det vaere en lite beger med gift?

Tidligere har vi sett en Hydro-direktør bade i Porsgrunnselva for å vise at det slett ikke var en giftpøl. På Herøya beitet det harer som levende bevis på at litt kvikksølv ikke skal ta livsgleden fra noen. Og Tobakks-Andresen, både junior og senior, tok seg alltid en Prince når de visste de kunne komme i avisa eller på fjernsyn med sine sunne vaner.

Det er jo viktig å gå foran med et godt eksempel, og nå har til og med NOAH-direktør Carl Hartmann tatt ansvar for å vise at det som de uvitende tror er farlig ikke er så farlig likevel. Nylig puttet han litt av den avfallsgipsen han har tenkt å forsyne Brevik med opp i et glass med vann. Etter å ha ristet litt, bevilget han seg en sold slurk av cocktailen. TV2s seere satt og bet negler og lurte på når han skulle ramle om. Men Hartmann greide seg. Han ble ikke selvlysende og beholdt det gode humøret. Så da vet vi det, at det slett ikke er farlig med et forfriskende glass med avfall som må deponeres langt inn i noen gruveganger.

På samme måte som man slett ikke får skrumplever av å ta ett glass vin i løpet av et langt liv. Så da kan vi vel slå fast at avfallsgips må nytes med måte, og muligens bare til maten og i godt selskap. I hvert fall inntil vi vet mer om konsekvensene. Dette kan jo fort bli den nye helsedrikken.

Hartmann har overbevist meg. Når en såpass høyt lønnet mann kan ta sånne sjanser, må Brevik finne seg i å få noen usle tonn med gift under beina sine. På den andre siden har vi ikke sett de langsiktige virkningene av Hartmanns stunt. Han bør i det minste sendes på helsesjekk før den øverste øvrighet tar den endelige avgjørelsen. Muligens bør en legeattest legges ved som en del av konsekvensutredningen. Bare sånn for å helle litt malurt i begeret. Skål!