Kapitalisme og deponi
Det årlige toppmøtet i Verdens økonomiske forum, WEF i Davos er over. Her har rikinger, eller naeringslivstopper som de liker å kalle seg, møtt andre statsledere, forskere og mektige kjendiser.
Hovedhensikten med møtet er verdens økonomi, altså få vekk handelsbarrierer, mer frihandel mellom landene. Rett oversatt blir det mer kapitalisme, mer produksjon av varer, mer søppel, mer forurensing på vår skjøre klode. Avstanden mellom rike og fattige øker, det blir flere milliardaerer, men mer sult, mer salg av våpen, flere kriger, flere mennesker på flukt.
I vårt hjemlige demokrati, Norge, har vi to borgerlige høyrepartier som står for en kapitalisme med høy vareproduksjon, mindre skatt til de rike, men mer søppel, også farlig søppel. Dette har vi som innbyggere i Norge valgt.
Hvaharså dette med ,det mulige, deponiet i Brevik å gjøre? Lite, vil noen si. Vi har valgt, gjennom vår stemmeseddel, høy levestandard, høyt forbruk, med de konsekvensene det medfører. Vi har en finansminister fra ytterste høyre som mener at vår forurensing i verden ikke er menneskeskapt. Det kommer garnrester og plastposer opp på strendene våre, men vi fortsetter som ingenting har hendt.
«Farlig avfall», tungmetaller som er et produkt av vår levestil, må lagres en plass, vi vet ikke hvor. Deponi-motstandere i Nedre Telemark har nå plutselig blitt «antikapitalister» mot denne faele milliardaeren Rune Gjelsten. Han skal bare tjene penger, sier deponimotstandere. Ja, hvem vil ikke det? Miljøopptatt er de også blitt, deponimotstanderne, mens de plukker lo i navlen sin og mens plastposene skyller inn mellom beina, der de sitter i fjaeresteinene.
På tide å løfte hodet litt utover i verden. Vi har valgt høy levestandard, mer olje opp av havet, mer plast i maten vår. Sier vi nei en plass til deponi av tungmetaller, så må vi si ja en annen plass.
Eller vi kan si som Mahatma Gandhi; «Naturen skal bare hjelpes så dens egen kraft kan virke». Dette sa han lenge før vi pumpet olje opp av havet vårt.