Spørsmål som bør besvares
I sak nr. 56/17 har kommunestyret i Hjartdal, med 9 mot 6 stemmer, vedtatt at Sjåvatn skal vaere drikkevannskilde for alle hytter med høy sanitaer standard innenfor Kovstulheia-Russmarken rensedistrikt. Drikkevannet skal distribueres ut via en felles kommunal vannledning.
Naer samtlige hytteeiere (ca. 630) som blir berørt og minst 5 grunneiere med over 350 ferdig regulerte tomter, er sterkt imot vedtaket om en felles kommunal drikkevannsforsyning. Dette fordi løsningen påfører et allerede alt for kostbart avløpsprosjekt, utgifter på ytterligere flere titalls millioner kroner. I tillegg kommer høye årsavgifter som bare vil stige i årene framover.
Vedtaket innebaerer også at alle eksisterende drikkevannskilder som er etablert de siste 30 – 40 år, og som de aller fleste er godt fornøyd med, må kuttes ut og avskrives. Vi regner her med at grunneieres og hytteeieres investeringer på mellom 20 og 30 millioner kroner går tapt til ingen nytte.
Når kommunestyret nå får saken opp til ny behandling i forbindelse med flere klager, vil vi så sterkt vi kan, oppfordre kommunestyrets medlemmer generelt og flertallet i sak 56/17 spesielt, å stille seg selv og rådmannen i Hjartdal følgende spørsmål i sakens anledning:
1. Tuddal Hytteforeningers Fellesutvalg (THF) gjennomførte i 2017 en spørreundersøkelse blant sine 630 medlemmer, som viste at kun 10 % av hytteeierne var villig til å koble seg på VA-anlegget med de prisene som kommunen har fastsatt. Møtet på Tuddal skole 6/1-18 underbygget denne manglende påkoblingsviljen på en overbevisende måte. Hvor sannsynlig er det da at Russmarken VA AS sin prognose med en påkobling på hele 87 % av lavstandardhyttene vil slå til?
2. Statistikk de siste 4 år (2014 – t.o.m. 2017) over solgte nye hyttetomter innenfor rensedistriktet (inkl. Måsåfjell, eksl. Åråhovde) viser et salg på i snitt 4,5 tomter pr. år. Hvor sannsynlig er det da at Russmarken VA AS sin prognose med et forventet salg på 13-20 nye hyttetomter i snitt hvert eneste år i 30 år framover vil slå til?
3. I følge rådmannens redegjørelse i sak 56/17, er lånekostnader på mer enn 340 millioner beregnet med en uendret rente på 2 %. Hvor sannsynlig er det at rentenivået holdes på 2 % i lånenes levetid på 40 år uten å stige? 4. Hva vil konsekvensene bli for hytteeiere, grunneiere og Hjartdal kommunes innbyggere dersom forutsetningene i spørsmål 1 eller 2 eller 3 svikter? Eller om alle tre forutsetninger svikter samtidig (som er mest sannsynlig)?
5. De aller fleste av hytteeierne innenfor rensedistriktet har bosted utenfor Hjartdal kommune. Er det ikke likevel rimelig at vi må kunne forvente en liten snev av demokratisk imøtekommelse og forståelse i Hjartdal kommunestyre? Vi bidrar tross alt til kommunens velferdsordninger med å betale mer i eiendomsskatt en kommunens personlige skattytere, uten å trekke saerlig store veksler på de samme ordninger.
6. Norsk Vann Rapport fra desember 2017 - Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk - viser med all mulig tydelighet at Russmarken VA AS gjorde en enorm feil da de vedtok å endre det opprinnelige konseptet fra Rammeplan for avløp 2008. Dette har vi hytteeiere og grunneiere påpekt i flere år, dessverre for døve ører - Russmarken VA AS har totalt neglisjert dette og fortsatt med sine svaert kostbare og miljøødeleggende selvfallsgrøfter. Vil rådmannen sørge for at konklusjonene nedfelt i ovennevnte rapport fra Norsk vann skal få følger for de resterende utbygginger, da denne rapporten konkluderer med store besparelser ved bruk av trykkavløp i stedet for selvfallsgrøfter?
Alle disse spørsmålene har THF og grunneierne stilt til Russmarken VA AS og rådmannen i Hjartdal i flere år, uten å få konkrete svar. Det synes som om prosjektet aldri har vaert gjenstand for en kvalifisert risikoanalyse, men tvert om baserer seg på ren gjetning og håpløst optimistiske ønsketenkninger.
Det er dessverre for seint å gjøre om det som er gjort. Et etterlengtet avløpsprosjekt som ifølge Russmarken VA AS skulle koste 131 millioner i 2012, er blitt tre ganger dyrere enn opprinnelig antatt og i praksis ført til stagnasjon i salg av nye hyttetomter innenfor rensedistriktet.
Avslutningsvis vil vi likevel peke på at det ikke er for seint å gjøre situasjonen vesentlig bedre for alle involverte parter. Dette forutsetter at kommuneadministrasjonen, grunneiere og hytteeiere kan sette seg sammen for å diskutere reelle forslag til alternative løsninger.