Søviknes, ACER og Ap
Olje- og energiminister, Terje Søviknes (Frp) er så frekk å beskylde ACER-motstandere for å bedrive skremselspropaganda.
Samtidig videreutvikler han strategien med å gjøre ytterligere integrasjon i EUs energiunion og tilslutning til energibyrået til en politisk ikke-sak som ikke vil ha konsekvenser for norsk energipolitikk.
Det er typisk Frp.-retorikk å ikke fortelle hele sannheten. Han skal dog vaere unnskyldt hvis han ikke vet bedre. Når EU selv kaller politikkutviklinga på dette området for etablering av en energiunion, i EU betyr union overnasjonalitet, er det åpenbart hva regjeringas agenda er. Her er det full kortslutning uten tanke på konsekvensene.
Kort forklart er målet med unionen er at kraft skal flyte fritt mellom regioner og land, der det på sikt vil bli slik at prisen på elkraft skal bli lik i hele det indre marked. Virkemidlene til EU er et felles europeisk nett og reguleringer som gir et såkalt velfungerende marked. Det betyr at EU vil legge opp til felles europeiske strømpriser. Ikke nok med det vil det også på sikt bety at nettleia vil øke, fordi EU vil at Norge skal finansiere tilføringslinjer og utenlandskabler. I praksis kan/vil det bety at vi blir blant de landene med høyest kraftpris for norske forbrukere og industri.
På tross av det forfekter Søviknes at ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå i kablene. Om han forstår, eller ikke vil forstå, at dersom vi går inn i denne unionen, må vi bare bøye oss for de reglene som kommer.
Så presterer Søviknes det «kunststykke» å henvise til at vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til naboland siden 1960-tallet. Å sammenligne dette med Acer er jo hinsides all logikk. Samarbeidet han her sikter til har vaert en avtale basert på vanlige mellomstatlige avtaler i Norden. I praksis har det betydd at vi og våre naboer har hatt rett til å si ja eller nei til vilkåra.
En tilslutning til ACER vil bety at vi gir opp nasjonal kontroll over energipolitikken og underlegger oss et regime som ikke er i norske forbrukeres interesser. Stortinget må si nei til denne galskapen. Våre folkevalgte må, kan ikke gjenta dette ofte nok, si nei.
Jeg gjentar igjen at det er Arbeiderpartiet som sitter på nøkkelen til et nei. Jeg gjentar også at Espen Barth Eide og toppene i partiet per nå heller mot å godta innlemmelse i EUs energibyrå ACER. Dersom AP ikke snur, er jeg redd partiet skusler bort muligheten framover med å bli landets største parti igjen. Vil Ap ta sjansen på å risikere å miste medlemmer og velgere? Jeg har nå sagt mitt om ACER. Håper jeg har nådd fram til noen. Et siste spørsmål. Vil vi ha flere utenlandskabler?