Arrogansens høyborg ligger i Brüssel

Under overskriften «Energipolitisk kortslutning» har olje-og energiminister Terje Søviknes (Frp) et innlegg i Varden 3.februar. Her følger et innlegg som bør gi Søviknes noen refleksjoner.

Jean-Claude Juncker, president i EUkommisjonen, er så maktarrogant at det kan overskygge det taktiske: «We decide on something, leave it lying around, and wait and see what happens. If no one kicks up a fuss, because most people don`t understand what has been decided we continue step by step until there is no turning back,” sa Juncker under innføringen av euroen.

Utsagnet er bl.a. gjengitt I The Telegraph, og kan oversettes med: «Vi bestemmer oss for noe, lar det flyte rundt og venter og ser hva som skjer. Hvis ingen lager trøbbel, de fleste forstår jo ikke hva som er bestemnt, forsetter vi skritt for skritt til det ikke er noen vei tilbake.»

Nå er det «team Juncker», som det heter i propagandaen, som styrer i Brussel. Prestisjeprosjektet er å sikre «EUs femte frihet» - fri flyt av energi. EU-kommisjonen kaller altså fri flyt av energi for den «femte frihet». «The energy flows, as if it were a fifth freedom: that of free flow of energy across borders, strictly enforcing the current rules in areas».

Det kan oversettes slik: «Med Energiunionen menes spesielt: Energien flyter over grensene som om den var en femte frihet, strengt håndhevet etter gjeldende regler på områder».

Regelverket er saerdeles omfattende og spredt. Det finnes ingen enhetlig «energiunion-traktat» som Stortinget kan ta stilling til. Det er derfor ekstremt krevende å sette seg inn i alle reglene. Det vil komme stadig flere lovregler på energiunionområdet, som Norge må rette seg etter.

Skal vi feste lit til at våre folkevalgte overskuer konsekvensene av sine beslutninger i Stortinget? Energiunionen skal vaere på plass innen 2020. Solberg-regjeringen vil ha Stortinget til å vedta at Norge skal vaere med i EUs energiunion nå. Det er ACER som skal sørge for «no turning back» og for flyt av energi.

Åge Eriksen