Er ikke lenger
til å vaere med å kjempe om gullet i flere øvelser. Oppladningen var ikke optimal, husker jeg, men jeg klarte å komme unna med to gull likevel. Sånn sett ble det et veldig bra mesterskap, fastslår Svendsen.
Når idrett er kunst
Trøbbelet i oppladningen handlet om sykdom.
– Jeg hadde jo egentlig en veldig bra form i januar og februar, men ble syk etter de siste verdenscuprennene før OL og var egentlig syk helt fram til konkurransene i Vancouver startet.
Det framsto ikke som noe minus for mannen som har levert solid i hvert eneste OL han har deltatt i. Debuten kom allerede under vinterlekene i Torino i 2006. 20 år gammel fikk han sjansen på fellesstarten og kvitterte med en sterk sjetteplass.
– Det har vaert en fin utvikling. Torino var et laere-OL for min del. Jeg var fortsatt junior og fikk gå det siste rennet. Det ble et veldig bra første OL. Jeg fikk vaere med Ole Einar (Bjørndalen), Halvard (Hanevold) og den gjengen. Det ble en myk start på OL-karrieren, smiler Svendsen, som siden har fortsatt å bite fra seg.
Det siste har han planer om å gjøre også i Pyeongchang i februar, OL’et som etter alle solemerker blir hans siste.
Trønderen skal nyte OL-settingen en siste gang.
– Det er en ekstra stemning i OL med norske utøvere fra flere grener som har jobbet steinhardt over så lang tid. Man har en utrolig respekt for alt som ligger bak og den jobben som er lagt ned. Livene til disse utøverne kulminerer i å gjøre sitt beste i akkurat de konkurransene. Det er noe av det jeg synes er kult med idrett, og utøvere som presterer på høyt nivå er kunst, sier Svendsen.
▶ Stian Grythaugen, NTB