Finn din lokale heks på kartet
På et nytt interaktivt kart kan du lese om sagn og historier fra ditt hjemsted. – Vi har fått fantastisk respons, sier kulturhistoriker Line Esborg.
Kartet, som viser hvor varulver, hekser og spøkelser levde i «beste velgående», ble lansert for få dager siden. Allerede har Norsk folkeminnesamling ved UiO, som står bak Kartet, opplevd massiv respons.
– Det er overveldende! Vi har fått hundrevis av mail fra folk som enten vil bidra med sine sagn, korrigere sagn eller bare takke for kartet, sier Esborg.
Hun har lenge sittet på samlingen med sagn fra ulike krinker og kroker i landet, og hun tror interessen for disse historiene henger sammen med den lokale forankringen.
– Folk er opptatt av hvor de kommer fra, og her kan de lese om noe som knytter dem direkte til hjemstedet. Kartet tar oss med tilbake i tid, til en tid da varulver, sjøormer, hekser, nøkken, vetter og dauinger var reelle størrelser å regne med.
– Dette er gode historier! Sagn rommer så mye og bringer oss rett inn i folkesjela. Ofte kan vi lese oss til en moral og til regler innenfor skikk og bruk. Historiene kunne også fungere som reelle veivisere. De kunne si hvor du ikke burde gå alene i mørket, samt skremme barn fra skoger, lumske fossefall og elver med sterk strøm.
Sjø-varulv
Selv om mange av sagnene skriver seg tilbake til 1800-tallet, er sagnene og sagnfigurene fortsatt «operative» på ulike vis i dag, sier kulturhistorikeren.
– Ungene har hørt om nøkken, troll og Seljordsormen. At vi fortsatt frykter dauinger ser vi blant annet på TV, i form av TV-serier som «Åndenes makt». Og besteforeldre holder sagnene i live ved å fortelle videre til barnebarna. Vi ser jo også at det oppstår nye og moderniserte utgaver av de gamle figurene, som Slenderman. Folk frykter fortsatt det de ikke kan kontrollere eller forstå, understreker hun.
Som eksempler på sagn som er satt på kartet, forteller Esborg om en varulv som angivelig gikk løs i Lindesnes, et gjenferd som skremte vannet av folk på Senja – og to nisser som herjet og sloss i Hordaland.
Men om nissetrua var mer utbredt ett sted i Norge, sammenlignet med et annet, vil Esborg vaere forsiktig med å uttale seg om.
– Sagnene har jo et opprinnelsessted. Men så var jo folk da som nå mobile, de flyttet på seg og tok med seg sin lokale folklore. Dermed kunne nøkken godt dukke opp på innlandet, og varulven kunne plutselig luske rundt med blodtørst i sjønaere strøk.
Om hun skal gå med på at ulike sagn har ulik spredning rundt om i Norge, mener hun det er kyst og innland som spiller størst rolle, ikke nord og sør.
– Skikkelig skremmende
Noe å merke seg med kartet og sagnsamlingen, er at sagnene blir gjengitt på dialekt.
– Vi ville gjerne beholde det rike språket i dialektene, og vi opplever å komme naermere historiens røtter ved å videreformidle på nettopp dialekt.
Det nordiske kartet (Sverige er også med) inneholder så langt over 6.000 fortellinger. Men kartet er i stadig utvikling.
– Vi håper på alle typer engasjement. Om det er noe som er feil, eller dersom noen kjenner til personer som omtales, håper vi de tar kontakt. Det samme gjelder flere sagn: Kom med dem. Vi trenger også hjelp til å transkribere noen av de gamle fortellingene for å få nettopp ditt hjemsted representert, sier Esborg. (NTB)