Den elendige undergangen

Det var et medlem av Skien bystyre som sa det, og vedkommende skal få vaere partiløs og anonym. Replikken falt i en pause i en svaert engasjert debatt om Moflatakryssene og eventuelle nye fotgjengerunderganger under dem. Det er ikke så lite av en hjertesak for flere partier med ulike meninger om saken.

Skien bystyre møtes på kveldstid. Det betyr at vi som skal skrive om det tilpasser arbeidsdagen til det, og tar oss fri på formiddagen. Jeg hadde tatt med kamera og brukte formiddagstimene til en tur rundt Hjellevannet, og innom en av de omtalte undergangene. Den beste vinkelen for bildet derfra fant jeg i en gresskledd jordvoll ned mot den. Det jeg ikke tenkte på, var at det var både glatt og sølete der. Med en kraftanstrengelse lyktes jeg å holde meg på beina. Men etterpå kjente jeg at hele koppen var i ulage. Lite ante jeg at saken om den elendige undergangen skulle bli den siste på månedsvis.

Bystyremøtet var siste oppdrag før et par ukers oppspart ferie, som skulle nytes i Spania. Men på vei til ferien er det litt av hvert i kroppen som slutter å virke. Etter masse dramatikk og deler av ferien tilbrakt på et sykehus, med totalt smakløs sykehusmat som den verste opplevelsen, er man tilbake i Norge med skriveferdigheter som en førsteklassing.

Trening både med tastatur og håndskrift må til med et lønnlig håp om at Voksenopplaeringen skal lykkes i å laere meg å skrive pent, noe laererne i grunnskolen aldri klarte i løpet av ni skoleår.

Det hyggelige oppi de fysiske defektene er at mitt fravaer fra kroken bakerst i bystyresalen åpenbart blir lagt merke til. Det kommer et bud hjem til meg med blomsterhilsen fra bystyret og ordføreren.