Forhandler om pensjon for 800.000
AFP-ordningen i privat sektor er ikke god nok for de ansatte i det offentlig, mener LO. En bedre ordning er et hovedkrav i forhandlinger som startet onsdag.
Onsdag morgen startet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i staten og kommunen etter to års stillstand.
Forhandlingene skjer hos arbeidsog sosialminister Anniken Hauglie.
– Jeg tror det er flere enn meg som har gledet seg til å komme i gang med dette. Dette er første møte i det vi håper er den avsluttende fasen for å lande en ny offentlig tjenestepensjon, sa Hauglie ved møtestart.
Hun understreket at hun er optimist til tross for at ulike forsøk på å komme i havn har strandet en rekke ganger siden forhandlingene om pensjonsreform i offentlig sektor brøt sammen i 2009.
Avviser privat AFP
En av de vanskeligste sakene på bordet er en ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.
Begge parter er enige om at offentlig AFP, som skiller seg vesentlig fra AFP i privat sektor, må endres, fordi dagens ordning har flere svakheter. De er derimot langt fra enige om hvilken AFP-løsning som skal innføres for de ansatte i staten og kommunene.
Arbeidsgiverne ønsker en AFP-ordning lik den i privat sektor, men arbeidstakerorganisasjonene mener den private ordningen er for dårlig.
– En rapport har vist at den har ganske store hull. Vårt mål er gode pensjonsordninger i offentlig sektor, da kan vi ikke ta inn de samme utfordringene som er i den private ordningen, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Også i privat sektor ligger det an til omkamp om AFP-ordningen under vårens hovedoppgjør, etter at en ny evalueringsrapport viste at så mange som en av fire faller ut av ordningen på grunn av sykdom eller at de mister jobben sent i karrieren.
Vil ha tilleggsordninger
LO og de andre organisasjonene krever ulike tilleggsordninger for å sikre dem som faller ut av AFP-ordningen, dersom de skal bli med på en AFP etter mønster av den i privat sektor.
Et krav er betinget tjenestepensjon som sikrer rett til en pensjon til dem som ikke har rett på ordinaer AFP. Et annet krav er et tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år, som skal gis som et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen.
– Vi må sørge for ordninger som gjør det mulig for dem som ikke greier å stå til de er mer enn noen og seksti år, kan gå av tidligere. Det er et helt vesentlig krav for oss, sier Hessen Følsvik.
Arbeidsgiverorganisasjonene har varslet motstand mot begge krav som de mener svekker arbeidslinjen og strider mot hovedprinsippet i pensjonsreformen om at man får den samme samlede utbetalingen uansett når man går av med pensjon.
– Vi ønsker en AFP lik den i privat sektor. Det som er viktig for oss er å ha minst mulige forskjeller i pensjonssystemet i Norge, mellom privat og offentlig sektor, sier direktør og sjeføkonomi i Spekter, Stein Gjerding, til NTB.
Han sier det ikke er aktuelt å lage forbedringer i den offentlige AFP uten at de samme endringene blir gjort i privat sektor først.
– Nå er dette et forhandlingstema i privat sektor, så vi må se hva de kommer fram til der, sier han.
Sprikende interesser
Ny AFP-ordning er bare ett av flere vanskelige tema i forhandlingene. Partene er også uenig om pensjon for yrkesgrupper med saeraldersgrenser, hva som skal inngå som pensjonsgrunnlag og utfasing av tidligere ordninger.
Peggy Hessen Følsvik medgir at det også kan bli krevende å finne en løsning alle grupper på arbeidstakersiden kan leve med.
– Det er mange ulike interessegrupper involvert, for dette
gjelder ansatte både i staten, kommunene og i Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Gruppene kan ha ulike interesser. For eksempel kan de som er høyest lønnet og står lengst i jobb i dag, ha andre interesser enn de lavtlønte, deltidsansatte i kommunesektoren. Vi må finne løsninger som er akseptable for alle, sier hun.