De over 60 og glatte fortau

Den skal tidlig laere å ramle på isen som god pensjonist skal bli. Egentlig er det ganske greit at det er såpass vanskelig å komme seg helskinnet fra A til B nå om dagen. Kommunen er så opptatt med å fortelle oss at vi må begynne å sykle og gå til jobben at den ikke har tid til å strø fortauene. Dette gir oss ungfoler på drøye femti god øving i påvente av pensjonisttilvaerelsen, da man jo skal gå til og fra kafeen hver dag for å spise fyrstekake. Gjerne med hendene på ryggen, lua på snei og litt kledelig podagra i høyrefoten. For tiden er det vanskelig å gå mer enn 78 meter uten å nesten falle. Som regel greier en å ta seg inn i siste liten, spesielt hvis tyngdepunktet er sånn passe lavt. Det gjelder å holde lårhalsen intakt og ubesudlet så lenge som mulig og helst enda lenger enn det. Det er ikke bare det at det er så glatt. Underlaget er i tillegg ujevnt. Alt er med andre ord galt, spesielt i nedoverbakker der bare de mest innbarka med avtalefestet pensjon våger seg. Oppoverbakker er noe tryggere.

Det er sikkert mange gode råd å lese i bladet «Vi over 60», som nå har begynt sin sjarmoffensiv for å få mindreårige på bare 53 år til å tegne et abonnement. Man ble for øvrig ganske overrasket da man, på et tannlegekontor, så Rune Larsen på førstesiden av det gode bladet. Rune Larsen kan da ikke vaere så gammel, han som bare nynner på moderne popmusikk og spretter rundt som en ungdommelig 40-åring.

Folk over 60 er da ikke stjerner innen populaermusikken. Folk over 60 har opplevd krigen, gått på framhaldsskolen og spist Krone-Is da den bare kostet 30 øre. Blir 68-åringene yngre nå, må vi snart kreve at de begynner å jobbe igjen. De kan vel settes til å strø fortauene slik at ungdommen slipper å slå seg forderva før oppnådd broddealder.