Odd er kløyvd
Odd Nordstoga er kløyvd i valget om hva han vil vaere.
En får en del lyter gjennom livet, og jeg er blitt bestemt og bevisst på ikke å la meg dupere , men ha tro på meg selv som låtskriver.
Mitt hovedfokus i livet er ikke å fylle opp Instagram og Facebook, men jeg er flink der.
Den høyt elskede, men også odde, musikanten slites mellom å lage låter som er lett, rask og underholdende pop – og de han kaller «mer ettertenksomme, akustiske og varmhjertede».
Derfor sier Nordstoga at han ser opp til Karl Ove Knausgård og andre som «virkelig klarer å grave seg ned».
– Tenk å klare å holde seg til én idé gjennom tusenvis av sider, som Knausgård gjør? Eller se på Leif Ove Andsnes, han klarer å holde seg til klassisk – uten å begynne å spille jazz! Så ser jeg på meg selv og hvordan jeg veiver litt hit og dit musikalsk, sier han skjevt:
– Jeg er ikke en ren folkartist, ikke i det hele tatt noen ren rocker, eller popartist. Jeg har noen årer som går hit, andre årer som går dit. Om det er en styrke eller en svakhet, vet jeg ikke. Av og til prøver jeg, men klarer ikke å holde kursen helt ren – fordi du ikke styrer selv hva slags låter som kommer, sier Nordstoga.
Men nå har han gjort et nytt valg: Å prøve å vaere fornøyd med å vaere «her og der».
I godt selskap med Beatles
– En får en del lyter gjennom livet, og jeg er blitt bestemt og bevisst på ikke å la meg dupere, men ha tro på meg selv som låtskriver. Jeg er blitt sterkere, har laert meg å ha tro på låten slik den er i mitt hode. Si til meg selv «dette er bra».
Derfor er det nye dobbeltalbumet fra Nordstoga, kalt «Kløyvd», en reise i det eklektiske, både i tekst og i melodier.–Samtidig er jeg usikker på om jeg liker at musikken min er såkalt eklektisk. Men det er fint å ikke la seg presse inn i et format. Jeg er i godt selskap, sier han og drar fram «White Album» til Beatles.
– Popmusikk er en gryte, der alt går oppi. Jeg lever ikke i en tid der musikk = vokal og en hardingfele, men en tid der alt er tilgjengelig og hvor vi bombarderes med inntrykk. Jeg er ikke en stein som går rundt i verden, jeg har lyst til å tilpasse meg. Og bli spilt på radio! sier han lurt:
– Jeg skammer meg ikke over at jeg både har laget noen anvendelige låter som kan komme på radio, for det er viktig. Men de som ikke kommer på radio, kan gjerne få leve sitt eget liv på seks minutter. Her slipper jeg ut alt, sier han om det nye albumet.
Travelt
Der tar også tekstene opp tematikken om å finne sin plass, kjenne på det å vaere delt mellom ulike roller.
– Kanskje slikt man tenker på når man blir 45 år? Det blir ekstra tydelig når man er musiker, og lever et omflakkende, fragmentert liv. Jeg får tid til å fiske med far min én gang i året, sier Odd Nordstoga.
I melankolske «Kvile og fred», byr han på tekstlinjer som: «Men det er mange som meg, som driv langs eit liv og prøvbar å finne ein stad og seia: «Her er det. Her var det det var». Men det blei ikkje det. Nei, alt du kan be om er kvile og fred.»
– Vi skal rekke så mye. Der vil jeg forandre meg. Ikke jage så mye, sier Nordstoga. Men først skal han ut på turné for å spille et tjuetalls konserter fra 23. februar til langt uti mars–mens sommerfestivalene venter i fleng.
Sosiale medier
Odd Nordstoga har vist seg aktiv i sosiale medier, der han midt i lanseringsintervjurunden for «Kløyvd» sørger for å filme en videohilsen og dele at han har laget «sin første ordentlige musikkvideo».
– Mitt hovedfokus i livet er ikke å fylle opp Instagram og Facebook, men jeg er flink der. Det er slik artister holder kontakten med publikum om man ikke får snakke med sånne som deg. Av og til er kvaliteten på sveisen og lydkvaliteten deretter. Det er litt rart, det blir hverdagslig å dele, sier Nordstoga, som tror han har fans som er «trivelige, snille og koselige folk».
– De spør om selfie, og det er helt supert. Det må vaere mange tusen, sikkert ofte dårlige bilder av meg med fåret smil eller blunking. Det å vaere synlig kan ta litt overhånd, så jeg setter av tid til å lage den forbannede musikken. Ja, ikke skriv «forbannede» da. Det var litt på spøk. (NTB)