I norgestoppen
Celine Stordalen trener minst 13 timer i uka og sikter mot VM i 2019, men må likevel svare for om hun er en «duskedame» når hun forteller om idretten sin.
▶ Celine Stordalen (17) er blant Norges beste cheerleadere og sikter mot VM i USA i 2019. Talentet fra Skien har kjent på fordommene mot sporten hun elsker.
Klokka er 08.30 fredag morgen og februardagen er i ferd med å komme i gang. Inne i Stevnehallen er Celine og fem andre jenter allerede ferdige med oppvarmingen før dagens første treningsøkt. Å vaere cheerleader krever hard, fysisk trening og er noe ganske annet enn mange har sett i amerikanske high school-filmer.
– Mange tror dette bare dreier seg om å heie på et fotballag og å riste på noen dusker. Jeg driver med dette for min egen og lagets skyld, ikke for å heie på andre. Cheerleading er en konkurranseidrett, sier Celine Stordalen (17).
98 prosent jenter
De fleste vet at USA er verdens beste cheerleadingnasjon.
De faerreste vet sannsynligvis at Norge følger hakk i hael som tredje beste nasjon, og at Celine fra Klyve i Skien er en av landets beste utøvere. Målet hennes er å kvalifisere seg til VM i USA i 2019.
– Celine er et stort talent. Det er sjeldent vi har utøvere som er så dedikerte som henne når det gjelder både idretten og skolen. Hun er råsterk, reflektert og veldig god til å ta til seg tekniske instrukser som cheerleader, sier Marius Fristad.
Han er hovedtrener for cheerleadinglinja ved Toppidrettsgymnaset (TiT), hvor Celine går i 2. klasse. Marius og Celine sitter rundt et bord i administrasjonen til TiT. Dette skoleåret er det totalt ni elever, alle jenter, som går på cheerleadinglinja.
– 98 prosent av alle som driver med cheerleading i Norge er jenter, sier Marius. Historisk sett var det derimot menn som startet som cheerleadere tilbake på slutten av 1800-tallet i USA. Mannlige studenter ved Princeton startet en såkalt «pep club» for å heie fram universitetets fotballag.
I dag er treningsmengden til aktive cheerleadere en helt annen, og de fysiske kravene er strenge. Elevene ved cheerleadinglinja har fellestrening i Stevnehallen fire av fem skoledager. Celine har i tillegg til dette egentrening og treningsøkter med Pors Pride om ettermiddagene og i helgene.
Trener 13 timer i uka
– Jeg trener rundt 13–14 timer i uka. Det er mye fysisk trening. Du må vaere sterk nok til å kunne løfte en person opp i lufta og ta den imot igjen, forteller Celine.
Telemark har kun en cheerleadingklubb, og det er Pors Pride. Celine er kaptein for klubbens beste seniorlag og trener for et annet lag. Hun tilbringer ofte naermere 20 timer i hallen på Pors i løpet av en vanlig uke - for å trene seg selv eller andre. Det gjør hun mer enn gjerne.
– Jeg har mange venner både på skolen og i Pors og det er veldig sosialt. Vennene mine utenom vet at jeg må prioritere skole og cheerleading, men jeg får tid til dem også, smiler Celine.
Som 11-åring hadde hun allerede vaert innom mange forskjellige idretter, men det var spesielt dans og turn som fanget interessen hennes. Det var det lett for omverdenen å se.
– Jeg var en sånn jente som plutselig kunne slå hjul midt på fotballbanen under kamp, ler hun.
Moren hennes spurte om hun ikke ville prøve seg på cheerleading i Pors. Det syntes ikke Celine var en spesielt god idé.
– Jeg syntes det hørtes skummelt ut,
spesielt det å bli kastet opp i luften, men mamma ga seg ikke, forteller hun.
Nå er Celine glad for å ha en mamma som sto på sitt. Det skulle nemlig bare en eneste treningsøkt til for at hun skiftet mening, og det så til de grader også.
– Jeg ble helt hekta fra første stund. Det var så gøy at jeg begynte å komme to timer før trening bare for å vaere i hallen. Jeg liker at cheerleading har elementer av både turn, stunt og dans, samtidig som det er en lagsport med sterkt samhold og vennskap. Alle har en plass og tilhører et lag, forteller hun.
Celine er såkalt base i laget, som betyr at hun for det meste står på bakken og er en av dem løfter de andre i formasjoner og pyramider. Flyeren er på toppen. Tillit er grunnsteinen i cheerleading.
– Du må stole på deg selv og andre. De som står øverst må vaere trygge på at de blir tatt imot, og de som står nederst må vaere sterke nok, sier hun.
Idretten er størst i området rundt Oslo, og den naermeste konkurrenten til Pors Pride holder til i Drammen. Celines lag har nettopp avansert til det høyeste nivået i Norge og konkurrerer i level 6.
– Forskjellen er blant annet at man lager pyramider i tre etasjer i stedet for to. Jentene må vaere enda sterkere, både mentalt og fysisk, sier Marius.
Fordommer
Både Celine og Marius har møtt fordommer mot sporten de begge elsker. De tror det først og fremst dreier seg om at folk kan lite om cheerleading.
– Fordommer kommer som et resultat av lite innsikt og kunnskap til idretten. Cheerleading er en allsidig idrett som passer for alle størrelser og kropper. Det passer for alle som verdsetter lagspill, samhold og samarbeid. Du må like å utfordre mentale sperrer. Man trenger ikke nødvendigvis vaere liten for å vaere flyer på toppen, det står mer på kroppsbeherskelse og villighet til å prøve ut det ukjente terrenget, basert på tillit til lagkameratene dine, sier Marius.
Han begynte med cheerleading da han gikk i 10. klasse. Det overrasket mange, ikke minst Marius selv.
– Jeg var en gutt som drev med snowboard og bryting. Cheerleading hadde aldri streifet meg, forteller han.
Et veddemål med en klassevenninne endret på den saken.
– Hun var veldig akrobatisk. Vi veddet på om hun klarte å ta stillestående salto. Jeg sa «klarer du det, så skal jeg komme på en cheerleadingtrening». I neste øyeblikk klarte hun det, og jeg måtte følge opp løftet mitt, sier han.
Marius var, i likhet med Celine, solgt fra første trening.
– Jeg elsket det. Du må pushe dine egne grenser hele tida, sier han.
Vurderer college
Tilbake i Stevnehallen er cheerleaderjentene snart ferdige med dagens første treningsøkt. Etterpå venter skolebenken. Celine prioriterer skolearbeid like høyt som idretten.
– Jeg vet ikke hva jeg vil bli ennå, men håper jeg får karakterer til å kunne velge ganske fritt. Drømmen er college og cheerleading i USA, men vi får se, sier hun.