Isfront i gata
Naboene i denne gata har for lengst sluttet å hilse på hverandre. Hvorfor er det så vanskelig å bli venner igjen etter en nabokrangel?
Sigmund Johannessen fra Skien ligger i bitter strid med naboene sine. Det er han ikke alene om.
– Vinner du i en nabokrangel, kan det hende du taper mer enn du er klar over likevel, advarer Hallstein Bast, byggesakssjef i Skien kommune.
Det er en bikkjekald januarfredag. I en gate på Klosterskogen i Skien har de fleste av eneboligene stått tomme på dagtid. Nå er beboerne i strøket på vei hjem til en ny helg.
Et stykke framme i gata spaserer Erlend Moen Luraas med faste steg og sekken på ryggen hjem fra trening.
– Hei, vi er fra Varden og venter på naboen din, Sigmund. Kan vi få en prat med deg også?
Moen Luraas stopper først opp med et alvorlig drag over ansiktet. Så haster han videre mens han svarer bestemt:
– Ja, det kan vi godt. Men det må bli senere. Hvis han kommer nå, så stikker jeg inn med en gang. Jeg skal ikke møte han!
Noen minutter senere parkerer Sigmund Johannessen og samboeren bilen i gården sin. Arbeidet på boligen har vaert et årelangt og omfattende prosjekt. Fortsatt ser det delvis ut som en byggeplass. Her ligger paller, en minigraver, byggematerialer og verktøy, to campingvogner lagres på hver sin side av huset og stolper fra et nedrevet gjerde har blitt stående.
Det er fire år siden Johannessen flyttet inn i gata og bråket begynte. Han går rolig ut av bilen, og viser oss rundt på tomta si mens han kaster oppgitte blikk på nabohusene
– De har rotta seg sammen, hele gjengen. Det har vaert et helvete i fire år, sier han.
De som vil ha rett, ikke finne løsning
I Skien kommunes byggesaksavdeling er det noen få adresser som går igjen år etter år. Det er fastlåste nabokonflikter om busker, traer, tomtegrenser, garasjer, utbygginger, fasadeendringer og gjerder.
Noen av sakene har blitt advokatmat. Varden har vaert i kontakt med naboer som til slutt har valgt å flytte, fordi det ble uutholdelig å bokstavelig talt bo i et konfliktområde.
Journalist i Dagens Naeringsliv, Olav Brekke Mathisen, ga i 2015 ut boka «Den jaevla naboen. Om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet», sammen med kollega Ronny Berg. De har dokumentert landets villeste nabofeider, blant annet om uthus som har blitt delt i to, kloakkluft som har blitt spredt over til naboen og en kvinne som er redd for å bli drept av egen nabo.
Av 200 intervjuede kilder, fant ikke forfatterne ett eneste eksempel på noen som har blitt venner igjen etter krangel med naboen.
I arbeidet med boka prøvde de to journalistene å forstå hvilke psykologiske mekanismer som er i sving når naboene ryker i tottene på hverandre.
– De små tingene blir ofte de største syndene. Å slutte å hilse er mer ødeleggende enn å for eksempel kaste et malingsspann.
– Det lille nikket, den anerkjennelsen av et annet menneske, er det viktigste sosiale limet vi har, sier Mathisen.
Han spurte mange av kildene om hvorfor de ikke bare flytter.
– Svaret vi som oftest fikk da var: «Nei, da har jo naboen vunnet!»
En søppelkasse som er plassert feil, snø som er måket inn i innkjørselen ved et uhell; det er i de små detaljene det kan bygges opp en følelse av at den andre tar seg for mye til rette. Noen trekker på skuldrene. Andre tenner på alle plugger.
– Striden får fort en sterk emosjonell dimensjon, motpartene slutter å snakke om hva krangelen faktisk handler om.
– Til slutt handler krangelen om alt ved naboen. Mange blir paranoide og konspirerer, de leser alt naboen foretar seg som taktikk og strategi mot seg, sier Mathisen.
Han la også merke til et annet mønster i arbeidet med boka:
– Temperaturen i kranglene øker i takt med tomteprisene. Der det er penger, krangles det mest, sier han.
Gjerdet som ble borte
I gata på Klosterskogen var det et gjerde mellom Sigmund Johannessen og de to naboene hans, Jarle Moen og Erlend Moen Luraas, som ble starten på en lang og etter hvert komplisert feide.
– Jeg kom hjem fra jobb her en dag, så hadde han bare rivd gjerdet mellom oss ned og flytta på postkassa mi uten noen form for nabovarsel, sier Moen Luraas.
Sigmund Johannessen på sin side sa han ville sette opp gjerdet igjen, men måtte fjerne det midlertidig mens han holdt på med omfattende arbeid på tomta si.
Frustrasjonen hos naboene Moen Luraas og Jarle Moen, som bor i hvert sitt hus på Johannessens nabotomt, nådde et nytt nivå da det gamle gjerdet var blitt erstattet med noe annet.
– Han satte opp en levegg som sperra all utsikt for utkjørselen vår. I tillegg hadde leveggen en åpning som han benyttet til ulovlig innkjøring for semitraileren sin, sier Moen Luraas.
– Jeg satte opp et nytt gjerde på under 1,5 meter, som ikke er søknadspliktig. Det var ikke snakk om noen levegg. Uansett hva jeg gjør på denne tomta mi, begynner naboene å klage, sier Johannessen på sin side.
Han havnet også i strid med naboene på den andre sida av huset, da han bygget en garasje som tok utsyn fra naboens kjøkkenvindu. Garasjen ble etter mye om og men godkjent av kommunen, med krav om at han sperret av innkjøringen på andre siden av tomta, hvor semitraileren sto. Johannessen sperret av innkjøringa ved å føre opp en port i stedet.
Kommunen konkluderte også at det var en levegg som var bygget, og at Johannessen måtte rette det til et gjerde. Flere saker fra denne gata har blitt behandlet av byggesaksavdelingen, så til Hovedutvalg for teknisk sektor og videre av Fylkesmannen i Telemark. Sivilombudsmannen er også koblet inn.
Johannessen har blitt ilagt tvangsmulkt fordi krav om endringer ikke har blitt gjort innen tidsfristen. Men han hevder seg urettferdig behandlet, og har nylig sendt klage til Fylkesmannen og engasjert en advokat i saken.
Selv om naboene er bittert uenige om det meste, har de likevel én felles skyteskive; kommunen.
– Kommunens håndtering er uprofesjonell. De forholder seg ikke til lovverket, hevder Johannessen.
– Jeg er utrolig skuffa over kommunen. De følger ikke godt nok opp. De sier én ting, men så skjer det ikke noe, hevder Erlend Moen Luraas.
Det som får krangelen til å eskalere
Hallstein Bast, byggesaksjef i Skien kommune, forteller at å få til enighet mellom partene blir vanskeligere idet naboene klager inn vedtak til kommunen - og i forlengelsen av det trekker inn advokater.
– Ved søknadspliktige endringer, blir man invitert til å sende nabovarsel. Det er helt vanlig at naboene da gir en merknad til kommunen og tiltakshaver. Så foretar kommunen en selvstendig vurdering. Idet man begynner å klage etter dette, kan det bidra til at konflikten eskalerer framfor å dempes, sier Bast.
Byggesaksjefen tror det er noen mennesker som ikke går av veien for å krangle, som er mer opptatt av å ha rett enn å finne en omforent løsning.
– Det er noen som er villige til å ta disse sakene så langt de kan. Men vinner du i en nabokrangel, kan det hende du taper mer enn du er klar over likevel.
– Samtidig må vi jo også respektere at det som for noen er en bagatell, kan fø-
Det er ikke alltid like opplagt hvilken part som har loven på sin side, for eksempel når det g jelder felling av traer.
Thor Johan Larsen, advokat
les som en reduksjon av livskvalitet for andre. Det er så subjektivt hvordan man oppfatter disse konfliktene, fortsetter han.
Bast forteller at partene ofte ønsker å dra saksbehandlerne inn som medpart i striden.
– Vår jobb er å vaere tydelige på hva som er innenfor og utenfor loven. Men ved å vaere løsningsoritert kan man jo spille en diplomatisk rolle også.
– Vi skjønner stort sett begge sider. Fellen er i det øyeblikket man blir dratt lenger inn enn man skulle vaert, sier han.
Begge kan ha rett – eller feil
Thor Johan Larsen er distriktsleder i Huseiernes landsforbund Telemark og advokat, og bistår blant annet klienter i nabostrid.
– Det er ikke alltid like opplagt hvilken part som har loven på sin side, for eksempel når det gjelder felling av traer, sier Larsen.
Ulempen et tre påfører naboen veies alltid opp mot nytten treet har for eieren. Står traerne naermere enn 1/3 av trehøyden behøver du mindre tungtveiende argumenter for å kunne kreve det fjernet.
– Så oppstår en uenighet om hvor reell nytten treet har for eieren, eller hvor reell skaden det utgjør for naboen er. Og det finnes det ikke noe direkte fasitsvar på, sier Larsen.
Eiendomsretten gir deg retten til å eie, kontrollere og styre egen eiendom. Men noen ganger havner den i konflikt med Naboloven, som sier at ingen kan ha, gjøre eller sette i verk noe på sin eiendom som er til urimelig skade eller ulempe for naboen.
– Noen tror at man kan gjøre og lagre hva man vil på eiendommen sin og gir blanke i at det er til sjenanse for andre. Men sånn er det ikke når man bor i et nabolag, sier advokaten.
Ignorer hverandre
I gata på Klosterskogen er sannsynligheten for forsoning forsvinnende liten.
– Vi kommer aldri til å begynne å hilse på hverandre igjen. Når folk tar seg så til rette, og blåser i lover og regler, da funker det best å bare ignorere hverandre, sier Erlend Moen Luraas, som nå venter på at Fylkesmannen nok en gang skal behandle en vedtaksklage fra Sigmund Johannessen.
Sigmund Johannessen forteller at han blir boende i huset inntil videre, men legger ikke skjul på at nabokrangelen har vaert en stor påkjenning for ham også.
– Alt er bare helt jaevlig, i perioder har det tatt fra meg nattesøvnen. Det er bare én nabo jeg hilser på. Jeg ser bare en annen vei når jeg ser de andre, sier han.
Alt er bare helt jaevlig, i perioder tar det fra meg nattesøvnen. Det er bare én nabo jeg hilser på.
Sigmund Johannessen, huseier