Tinndøler fra 60 nasjoner feiret sammen
Toleranse og mangfold vandret hånd i hånd da tinndøler fra alle verdenskroker feiret verdien av sine morsmål.
Litt på forskudd har morsmåldagen blitt behørig feiret i Tinn. Men mer enn 60 nasjoner representert blant innbyggerne, ble feiring flott.
Februarsola lyste livsglad ned i Rjukan sentrum via solspeilet. Selve soltorget – der en minisnøutgave av Gaustatoppen raget stemningssettende – var stint av folk. Det var duket for en tjuvstart med trøkk og glød tirsdag formiddag. Den internasjonale morsmålsdagen er nemlig ikke før onsdag til uka.
Da er det imidlertid vinterferie i Tinn. Dessuten – med mer enn seksti nasjoner representert blant innbyggerne i kommunen – kan man i prinsippet feire morsmålsdag i kommunen hver dag.
Oversatte baerekraftsmål
Morsmålsdagen skal fremme språklig og kulturelt mangfold. I forkant av markeringen på Rjukan hadde elever ved Tinn voksenopplaeringssenter jobbet med å oversette FNs sytten baerekraftsmål til ulike språk. Plakater med ulike oversettelser av målene pryder nå mini-Gaustatoppen i Rjukan sentrum.
– Disse målene er så gode at flere må få lov å lese dem. Tanken har derfor vaert å oversette dem til flest mulig språk, slik at vi også kan gjøre litt nytte når vi først har en slik markering, sier Jørn Langeland ved Tinn voksenopplaeringssenter til Varden.
Vanskelig ikke å kunne norsk
Marzieh Sharifi (24) og Laila Karimi (17) kommer begge fra Afghanistan. På markeringen av morsmålsdagen framførte de teksten til «Barn av regnbuen» på norsk og dari – det siste er ett av de to offisielle språkene i landet de kommer fra.
– Vi kunne ikke noe norsk da vi kom hit til Norge, forteller Marzieh Sharifi.
– Hvordan opplevdes det å komme hit uten å kunne noe av språket?
– Det var rart. Når vi snakker på dari, kommer verbet til slutt. Men på norsk kommer verbet gjerne som nummer to i en setning. Dette er fortsatt litt rart for meg, sier Laila Karimi.
Viktig å ivareta morsmålet
Jørn Langeland mener det er viktig at hver enkelt ivaretar sitt eget morsmål samtidig som man laerer seg norsk.
– Når vi har arbeidet med oversettelse i voksenopplaeringen, ser vi at noen av de unge har mistet noen ord i løpet av få år. Det er viktig at hver og en tar vare på morsmålet sitt. Det er en del av hver enkelts identitet å ha stolthet til eget morsmål, sierhan.