Den uverdige maktkampen
Venstres Ola Elvestuen sa før valget at lokalmiljøet er best rustet til å vurdere hva som er riktig i naerområdet, det sier han ikke nå som minister. Hva har skjedd?
Er det byråkratiet som har overtatt styringen også over Venstre-ministeren? I så fall har vi et demokratisk problem i Norge. Vår ordfører, Robin Kåss fra Ap, er tydelig på at forskriften for konsekvensutredningers § 16 har regler for fastsetting av plan- eller utredningsprogram. I denne bestemmelsens tredje ledd fremgår det at: «Ansvarlig myndighet kan etter høring stanse videre behandling av saken ved å unnlate å fastsette plan- og utredningsprogram».
Dette er fint og da en stor mulighet for Kåss sitt Ap, som dermed kan fremme et mistillitsforslag mot Elvestuen i Stortinget. Jonas G. Støre garanterte at et Ap i regjering ville stoppe deponiet. Vi vet at MDG og Rødt, samt at samtlige stortingsrepresentanter fra Telemark og mest sannsynlig Vestfold vil kunne støtte dette.
Alternativt kan Ap kreve at prosessen stoppes, og at det igangsettes arbeid med en nasjonal avfallsplan fra stortinget. Da får de stoppet surret til Elvestuens departement, så hva venter AP på?
Jeg har alltid hatt tro på at landet vårt er styrt av de folkevalgte. Deponisaken viser at det kanskje ikke er slik, i det minste virker det å vaere slik at en industrielite gjør som den vil, og at politikerne mer eller mindre er nikkedukker. Dette bør alle dere på Stortinget nå bevise at ikke er tilfelle, eller er det faktisk andre som styrer?
Jeg merker meg at en mann som Sindre Finnes er sentral. Han er foruten å vaere gift med statsministeren, også fagsjef i industripolitisk avdeling i Norsk Industri. Det er kjent at Norsk Industri er for deponi. Kan det tenkes av en mann som Sindre Finnes har en stor innflytelse over regjeringen, slik at den lytter mer til industrien enn til innbyggerne i Telemark og Vestfold?
Jeg har tidligere nevnt Sylvi Listhaug som har jobbet i First House, og hun gikk jo sterkt ut mot planene på Raudsand, underforstått pekte hun på Brevik. Hun er minister i regjeringen, og legger ikke bånd på sine ytringer.
På samme tid er Torbjørn Røe Isaksen blitt naeringsminister. Han er fra Telemark, og skal han lose igjennom det gigantiske deponiet? Munnen hans er i alle fall lukket med syv segl. Dette er pinlig og nå bør han stå frem og mene noe, selv om han har en søster bosatt i fylket.
Til slutt har vi Ola Elvestuen, som nå har blitt klima- og miljøminister. Det er lett å tenke at han måtte inngå en avtale som garanterte at han holdt seg unna deponisaken. Hvis det forholder seg slik, kan vi da stole på at vi har et reell folkestyre i Norge? Svaret gir seg selv. Det er sannelig på tide at Elvestuen kommer frem og forteller sannheten om sin utilbørlige oppførsel overfor oss fra Telemark og Vestfold.
Den uverdige politiske maktkampen i saken, ved misbruk av oss fra Grenland er farlig for folkehelsen. Det er nok nå, ta sunn styring eller gå av omgående.